Kryssordets historie: Fra 1913 til i dag

Sist oppdatert: 9. november 2026

Kryssordets historie: Fra Word-Cross i 1913 til skjermen i dag

Kryssordet er litt over hundre år gammelt, men det føles som om det alltid har vært der. Hver morgen sitter tusenvis av nordmenn med kaffekoppen og et kryssord, akkurat som leserne gjorde i New York for over hundre år siden.

Historien begynner med en journalist som trengte å fylle en tom side i juleutgaven av en avis. Den fortsetter med bokutgivelser, avisredaktører som hatet kryssord, en krig der kryssord nesten stoppet D-dagen, og en skandinavisk variant som gjorde ledetrådene til en del av selve rutenettet.

I denne artikkelen følger vi kryssordets historie fra de aller første ord-rutene til dagens apper og nettspill. Du får de viktigste årstallene, personene bak suksessen og forklaringen på hvordan kryssordet kom til Norge og Norden.

Innholdsfortegnelse

• Forløperne: Ord-ruter og Sator-kvadratet
• Det første moderne kryssordet: 21. desember 1913
• Tidslinje: Kryssordets viktigste milepæler
• 1920-tallet: Kryssordfeberen tar USA
• Kryssordet krysser Atlanteren: Storbritannia
• Kryssord i Norge og Norden
• Kryssord i krigstid: New York Times og D-dagen
• Tre kryssordtradisjoner: Amerikansk, skandinavisk og kryptisk
• Den digitale tidsalderen: Fra papir til app
• Slik løser du kryssord som i gamle dager
• Ofte stilte spørsmål om kryssordets historie

Forløperne: Ord-ruter og Sator-kvadratet

Kryssordet ble ikke funnet opp fra ingenting. Ideen om ord som krysser hverandre, har røtter som strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Lenge før 1913 lekte folk med ord-ruter, der de samme ordene kunne leses både vannrett og loddrett.

Det mest kjente eksemplet er Sator-kvadratet, et kvadrat på fem ganger fem bokstaver med ordene SATOR, AREPO, TENET, OPERA og ROTAS. Det kan leses i fire retninger, og eksemplarer er funnet i ruinene av Pompeii, byen som ble ødelagt av vulkanutbruddet i år 79. Kvadratet er altså nesten to tusen år gammelt, men det er et ordspill, ikke et kryssord.

På 1800-tallet ble ord-ruter en populær hobby i magasiner og aviser. En seks-rute ble først trykt i 1859, en sju-rute i 1877, og åtte- og ni-ruter fulgte i 1884 og 1897. Uttrykket «cross word puzzle» ble brukt første gang i det amerikanske magasinet Our Young Folks i 1862, og magasinet St Nicholas trykte sammenkoblede ord-ruter fra 1873.

Den nærmeste forløperen til det moderne kryssordet kom fra Italia. Den 14. september 1890 trykte Giuseppe Airoldi et rutenett på fire ganger fire i Il Secolo Illustrato della Domenica, med vannrette og loddrette ledetråder. Han kalte det «Per passare il tempo», som betyr «for å få tiden til å gå».

Airoldis rutenett hadde ledetråder og kryssende ord, men det manglet det nummererte systemet og den faste formen som Arthur Wynne senere ga kryssordet.

Det første moderne kryssordet: 21. desember 1913

Kryssordet har en nøyaktig fødselsdag, og det er sjelden for en så populær oppfinnelse. Den 21. desember 1913 trykte avisen New York World en oppgave som het «Word-Cross» i søndagsbilaget «Fun». Skaperen var Arthur Wynne, en journalist født i Liverpool som hadde utvandret til USA som nittenåring.

Wynne hadde ansvaret for spill- og oppgavesiden i avisen, og redaktøren ba ham finne på noe nytt til juleutgaven. Wynne husket et barndomsspill med ord-ruter som bestefaren hadde lært ham, og han bygde videre på ideen. Resultatet var et diamantformet rutenett med nummererte ruter og ledetråder for ord som skulle leses både vannrett og loddrett.

Det første kryssordet var ganske annerledes enn dagens kryssord. Det hadde ingen svarte ruter, men et tomt diamantformet felt i midten. Ordet FUN var allerede fylt inn øverst, som en hjelp til leserne. Ledetrådene var enkle definisjoner, og leserne ble bedt om å «fylle inn de små rutene med ord som passer til definisjonene».

Leserne likte oppgaven med en gang, og kryssordet ble et fast ukentlig innslag. Fra februar 1914 begynte Wynne også å bruke kryssord som leserne sendte inn. Noen uker etter den første trykkingen skjedde det en trykkfeil som skulle bli stående: En setter byttet om på ordene i tittelen, slik at «Word-Cross» ble til «Cross-Word». Bindestreken forsvant etter hvert, og navnet «crossword» ble stående.

Infografikk: Det første kryssordet fra 21. desember 1913, med det diamantformede rutenettet til Arthur Wynne.

Wynne regnes i dag som oppfinneren av det moderne kryssordet, selv om han bygde på eldre ordspill. Det som gjorde hans oppgave ny, var kombinasjonen av et trykt rutenett, nummererte ledetråder og ord som krysset hverandre på en fast måte. Den kombinasjonen er selve kjernen i kryssordet, slik vi kjenner det i dag.

Tidslinje: Kryssordets viktigste milepæler

Fra 1913 til i dag har kryssordet gått fra å være en liten avisspalte til å bli en global vane. Tidslinjen under samler de viktigste vendepunktene, slik at du raskt kan se hvordan alt henger sammen.

Infografikk: Tidslinje over kryssordets historie, fra 1890 til det skandinaviske kryssordet i 1948.

1920-tallet: Kryssordfeberen tar USA

I omtrent ti år var kryssordet mest et særpreg i én avis i New York. Så, tidlig på 1920-tallet, eksploderte det. Aviser som ikke hadde kryssord, begynte å miste lesere til aviser som hadde det, og plutselig løste alle kryssord: på toget, på restauranten og hjemme ved kjøkkenbordet.

Vendepunktet kom 10. april 1924. Da ga det nystartede forlaget Simon & Schuster ut The Cross Word Puzzle Book, den første samlingen med kryssord noensinne. Ideen kom fra tanten til Richard Simon, som gjerne ville kjøpe en kryssordbok til en venn og oppdaget at ingen slik bok fantes.

Simon og partneren Max Schuster var så usikre på om boken ville selge at de ga den ut under et annet navn, Plaza Publishing.

Boken kostet 1,35 dollar, og hvert eksemplar kom med en blyant festet til omslaget. Det første opplaget på 3 600 eksemplarer ble raskt utsolgt, og nye opplag fulgte i rask rekkefølge. Boken ble en bestselger, og Simon & Schuster ga ut tre kryssordbøker til samme år. Alle fire ble blant årets mest solgte sakprosabøker, og forlaget solgte over en million kryssordbøker før året var omme, ifølge forlagshistorikken.

Feberen spredte seg til alt mulig. Det kom kryssordsanger, kryssordkjoler og kryssord som tema i tegneserier. Bibliotekene klaget over at leserne okkuperte oppslagsverkene for å finne svar, og togselskapene la ut ordbøker i vognene for pendlerne.

En kvinne i Chicago saksøkte til og med mannen sin i 1924 fordi han brukte så mye tid på kryssord at familiens inntekt ble halvert. Dommeren skal ha pålagt ham å begrense seg til tre kryssord om dagen.

Ikke alle var begeistret. The Times i London kalte kryssordet en amerikansk mani i en leder med tittelen «An Enslaved America». New York Times kalte det i 1924 «en primitiv form for mental trening» og «en syndig sløsing med tid». Men motstanden hjalp lite: Kryssordet hadde allerede blitt en del av hverdagen for millioner av mennesker.

Margaret Farrar: Kvinnen som ga kryssordet regler

En av de viktigste personene i kryssordets historie er Margaret Petherbridge, senere kjent som Margaret Farrar. Hun overtok redigeringen av kryssordet i New York World etter Wynne, og hun satte sammen den første kryssordboken i 1924 sammen med Prosper Buranelli og F. Gregory Hartswick.

I september 1924 var Farrar med på å stifte Amateur Cross Word Puzzle League of America, og der ble de første felles reglene for kryssord fastsatt. Rutenettet skulle være symmetrisk, alle bokstaver skulle krysses av minst ett annet ord, og bare en liten del av rutene skulle være svarte. Disse reglene preger fortsatt det amerikanske kryssordet den dag i dag.

Farrar ble senere den første kryssordredaktøren i New York Times, og hun redigerte kryssordet der helt til 1969. Hun regnes som den viktigste enkeltpersonen i kryssordets historie etter Wynne selv, fordi hun gjorde kryssordet fra en løs avislek til en håndverksmessig disiplin med faste kvalitetskrav.

Kryssordet krysser Atlanteren: Storbritannia

Kryssordet brukte nesten ti år på å krysse Atlanteren. Det første kryssordet i Storbritannia ble trykt i magasinet Pearson’s Magazine i februar 1922. To år senere, den 2. november 1924, ble Sunday Express den første britiske avisen som trykte kryssord regelmessig.

Etter hvert fulgte de andre store avisene etter. Daily Telegraph fikk kryssord i 1925, Manchester Guardian i 1929, og til slutt ga selv den stolte The Times seg: Den 1. februar 1930 trykte avisen sitt første kryssord. Da hadde kryssordet allerede vært en britisk vane i åtte år.

Britene ga også kryssordet noe helt nytt: det kryptiske kryssordet. Det første kryptiske kryssordet sto i Daily Telegraph den 30. juli 1925. I et kryptisk kryssord skjuler svaret seg i ordspill, anagrammer og doble betydninger, og ledetråden inneholder både en definisjon og en ordspill-del.

På 1930-tallet ble de kryptiske ledetrådene langt mer avanserte, og tradisjonen lever fortsatt i britiske aviser.

De tidlige kryptiske forfatterne skrev under strenge pseudonymer, som Torquemada i Observer fra 1920-tallet. Senere kom Ximenes, som i 1966 skrev ned reglene for rettferdig kryptisk ledtråds-skriving. Det tok lang tid før det kryptiske kryssordet nådde USA: Først i 1968, med hjelp fra Stephen Sondheim, fikk New Yorker sitt første kryptiske kryssord.

Kryssord i Norge og Norden

Kryssordet kom tidlig til Norden, og Danmark var først ute. Det første kryssordet i Danmark ble trykt i Berlingske Tidende den 24. september 1924, etter amerikansk mønster. Fra Danmark spredte kryssordet seg til de andre nordiske landene, og det ble raskt en fast del av aviser og ukeblader.

Her må vi være ærlige om hva kildene sier, og hva de ikke sier. Vi har ikke funnet en bekreftet dato eller avis for det aller første norske kryssordet i kildene vi har sjekket. Det er derfor ikke mulig å oppgi en nøyaktig dato for Norge uten å gjette, og det gjør vi ikke her. Det vi vet sikkert, er at kryssordet var kjent i Norden fra midten av 1920-tallet, og at det ble en fast avis- og ukebladtradisjon i Norge i tiårene etter.

Den store nordiske nyvinningen kom i 1948. Da ble det skandinaviske kryssordet trykt for første gang i Danmark, igjen i Berlingske Tidende. I denne typen står ledetrådene inne i selve rutenettet, i små felt der svarte ruter ellers ville stått. Det gjør kryssordet mer kompakt og oversiktlig, og det er lettere å se hvilken ledetråd som hører til hvilket ord.

Det skandinaviske kryssordet ble raskt den dominerende formen i Skandinavia, Finland og Tyskland. I Norge er det denne formen de fleste tenker på når de sier «kryssord»: et tett rutenett der ledetrådene sitter i små bokser inne i diagrammet, ofte med bilder og temaord. Det er også denne tradisjonen norske kryssordblader og avisbilag bygger på den dag i dag.

Infografikk: Kryssordet kommer til Norden — fra det første danske kryssordet i 1924 til det skandinaviske kryssordet i 1948.

Hvorfor ble kryssordet så populært i Norge? En viktig grunn er språket. Norske ord er ofte korte og har mange vokaler, og det passer godt i et rutenett.

En annen grunn er aviskulturen: Norske aviser og ukeblader har lenge hatt faste oppgavesider, og kryssordet ble en naturlig del av kaffepausen, hytteturen og søndagslesingen. Du finner fortsatt norske kryssord overalt, fra norske byer i kryssord til dyr i Norge i kryssord.

Kryssord i krigstid: New York Times og D-dagen

Den andre verdenskrigen ga kryssordet to helt ulike roller: trøst for leserne og hodepine for etterretningen. Begge historiene er verdt å kjenne, fordi de viser hvor dypt kryssordet hadde festet seg i folks liv.

New York Times hadde nektet å trykke kryssord i nesten tretti år. Avisen mente kryssord var useriøst og kalte det «en primitiv form for mental trening». Men da USA gikk inn i krigen i desember 1941, snudde avisen. Søndagsredaktøren skrev et notat til forleggeren og foreslo at avisen burde starte et kryssord, slik at leserne hadde noe beroligende å gjøre i de lange, mørke kveldene under krigen.

Det første kryssordet i New York Times sto på trykk søndag 15. februar 1942, med Margaret Farrar som redaktør.

Kryssordet ble en daglig spalte 11. september 1950, og det er i dag et av verdens mest kjente kryssord. Historien viser at selv den mest skeptiske avisen til slutt måtte gi etter for lesernes ønsker.

D-dagen og kryssordene som skremte MI5

Den merkeligste krigshistorien om kryssord handler om Daily Telegraph i Storbritannia våren 1944. I ukene før D-dagen dukket flere av invasjonens hemmelige kodeord opp som svar i avisens kryssord.

Den 2. mai 1944 var svaret «Utah», den 22. mai «Omaha», den 27. mai «Overlord», den 30. mai «Mulberry» og den 1. juni «Neptune». Alle var kodeord for strender, havner og selve operasjonen.

Britisk etterretning, MI5, ble svært bekymret. De arresterte kryssordforfatteren Leonard Dawe, en 54 år gammel rektor ved Strand School, og kollegaen Melville Jones. Begge ble avhørt grundig, men etterforskerne fant ingen bevis for spionasje. Den offisielle konklusjonen var at det hele var en bemerkelsesverdig tilfeldighet, og Dawe holdt avhøret hemmelig helt til han fortalte om det i et BBC-intervju i 1958.

Først i 1984, ved 40-årsjubileet for D-dagen, kom den fulle forklaringen. En tidligere elev, Ronald French, fortalte at han som fjortenåring hadde hørt kodeordene fra amerikanske soldater i en militærleir nær skolen.

Han foreslo ordene til Dawe da de laget kryssord sammen, uten å vite at de var hemmelige. Dawe skrev dem inn, og slik havnet D-dagens kodeord på trykk. Historien er i dag en av de mest kjente anekdotene i kryssordets historie.

Tre kryssordtradisjoner: Amerikansk, skandinavisk og kryptisk

I dag finnes det tre store kryssordtradisjoner, og det er nyttig å kjenne forskjellen. Den amerikanske tradisjonen har ledetråder utenfor rutenettet, symmetrisk rutenett og krav om at alle bokstaver krysses. Den skandinaviske tradisjonen har ledetrådene inne i rutenettet, og den er den vanligste i Norge. Den kryptiske tradisjonen, fra Storbritannia, bruker ordspill-ledetråder der svaret er gjemt i selve ledetråden.

For norske løsere er det skandinaviske kryssordet det naturlige utgangspunktet. Men det lønner seg å kjenne de andre tradisjonene også. Hvis du noen gang prøver et amerikansk kryssord, vil du merke at ledetrådene er mer direkte og at rutenettet er åpnere. Hvis du prøver et kryptisk kryssord, må du tenke helt annerledes: Hvert svar er gjemt i et ordspill, og definisjonen står ofte først eller sist i ledetråden.

Den digitale tidsalderen: Fra papir til app

Kryssordet overlevde fjernsynet, og det overlevde internett. På 1990-tallet flyttet kryssordet ut på nettet, og New York Times begynte å legge ut daglige kryssord på nett i 1993. Arkivet deres strekker seg tilbake til november 1993, og det viser hvor tidlig kryssordet ble digitalt.

Samme tiår kom også de første dataprogrammene for å lage kryssord. I 1998 lanserte Variety Games programmet Crossword Weaver, det første dataprogrammet som var laget spesielt for å konstruere kryssord. Plutselig kunne hvem som helst lage et kryssord uten å tegne rutenettet for hånd, slik Wynne og Farrar måtte gjøre.

Et viktig vendepunkt kom 21. november 1993, da Will Shortz ble den fjerde kryssordredaktøren i New York Times. Shortz hadde en grad i enigmatologi, læren om gåter, fra Indiana University, og han moderniserte kryssordet med ferskere ledetråder, mer populærkultur og en tydeligere vanskelighetskurve gjennom uken. I 2006 kom dokumentarfilmen Wordplay, som gjorde kryssordforfattere til kjendiser for første gang.

I 2014 lanserte New York Times offisielt NYT Games, med Mini-kryssordet som et kort daglig kryssord for travle løsere. Så kom Wordle: Josh Wardle laget ordspillet i oktober 2021, og i januar 2022 kjøpte New York Times det. Wordle viste at et enkelt ordspill fortsatt kan bli en global mani, akkurat som kryssordet ble i 1924. I dag løses det over 120 millioner kryssord i måneden i NYT-appen, ifølge selskapets investorrapport for 2024.

I Norge har den digitale utviklingen gått samme vei. Mange løser kryssord på nettbrett og mobil, og nettsteder med kryssordhjelp gjør det lettere å finne svar på vanskelige ord. Samtidig lever papirkryssordet videre i aviser og ukeblader, og mange løsere veksler mellom papir og skjerm. Kryssordet har altså ikke blitt erstattet av teknologien; det har bare fått flere former.

Slik løser du kryssord som i gamle dager

Historien kan også gjøre deg til en bedre løser. De tidlige kryssordene hadde enkle, direkte ledetråder, og mange av triksene fra den gang virker fortsatt. Her er fem råd som bygger på hvordan kryssordet er laget, fra Wynne til i dag.

• Start med de korte ordene. Korte svar som «elv», «øy» og «eik» går igjen i nesten alle kryssord, fordi de har mange vokaler. Lær deg de vanligste korte ordene, så får du raskt bokstaver å bygge videre på.
• Bruk kryssende bokstaver. Wynnes store idé var at ordene krysser hverandre. Hvis du er usikker på et svar, så løs ordene som krysser det først. Én riktig bokstav kan være nok til å låse opp hele ordet.
• Tenk på ledetrådens form. I amerikanske kryssord står svaret ofte i samme form som ledetråden. Hvis ledetråden er i flertall, er svaret som regel i flertall. Hvis ledetråden er et verb i fortid, er svaret ofte i fortid.
• Hold orden på forkortelser og romertall. Gamle kryssord elsket forkortelser, og det gjør nye kryssord også. Lær deg de vanligste forkortelsene i kryssord og romertall i kryssord, så slipper du å stoppe opp på dem.
• Les ledetråden bokstavelig først. I skandinaviske kryssord er ledetråden som regel en direkte definisjon. Prøv den enkleste betydningen først, og gå til ordspill og overført betydning bare hvis den enkle tolkningen ikke passer.

Hvis du vil øve, kan du begynne med å lære hvordan et kryssord fungerer, og deretter prøve deg på temaord du kan godt. Mange løsere liker å starte med asiatiske byer i kryssord eller norske fugler i kryssord, fordi temaet gir deg et hint om hvilke ord som kan dukke opp. En kryssordhjelper kan også være nyttig når du står fast på et enkelt ord.

Hvorfor historien fortsatt betyr noe

Kryssordets historie er mer enn en samling årstall. Den handler om hvordan en liten idé kan spre seg over hele verden og bli en del av folks hverdag. Wynne ville bare fylle en tom side i en juleutgave, men han skapte en oppgavetype som fortsatt løses av millioner av mennesker hver dag, over hundre år senere.

Historien viser også at kryssordet har overlevd hver gang noen har spådd at det skal dø ut. Avisredaktører kalte det useriøst i 1924, og likevel ble det en bestselger. Fjernsynet skulle ta livet av det, og internett skulle ta livet av det, men kryssordet flyttet bare til nye plattformer. Det er en påminnelse om at gode ideer ikke forsvinner; de tilpasser seg.

For norske løsere er historien også en forklaring på hvorfor kryssordet ser ut som det gjør. Det skandinaviske kryssordet, med ledetrådene inne i rutenettet, er en nordisk oppfinnelse fra 1948. Når du løser et norsk kryssord i dag, løser du altså en oppgavetype som er formet av både amerikansk oppfinnsomhet og nordisk praktisk sans. Det er en fin tanke å ta med seg til neste kryssord.

Ofte stilte spørsmål om kryssordets historie

Hvem fant opp kryssordet?

Arthur Wynne, en journalist født i Liverpool som jobbet i avisen New York World, regnes som oppfinneren av det moderne kryssordet. Hans «Word-Cross» ble trykt første gang 21. desember 1913.

Når kom det første kryssordet?

Det første moderne kryssordet ble trykt 21. desember 1913 i New York World. Det het «Word-Cross», var diamantformet og hadde ordet FUN allerede fylt inn øverst.

Når kom kryssordet til Norge?

Vi kjenner ikke den nøyaktige datoen for det første norske kryssordet fra kildene vi har sjekket. Kryssordet kom til Danmark 24. september 1924 og spredte seg til resten av Norden fra midten av 1920-tallet, og det ble en fast avis- og ukebladtradisjon i Norge i tiårene etter.

Hva er et skandinavisk kryssord?

Et skandinavisk kryssord er en kryssordtype der ledetrådene står inne i selve rutenettet, i små felt der svarte ruter ellers ville stått. Typen ble først trykt i Danmark i 1948, og den er den vanligste kryssordtypen i Norge, Danmark, Sverige og Finland.

Hvorfor begynte New York Times med kryssord først i 1942?

New York Times mente lenge at kryssord var useriøst og kalte det «en primitiv form for mental trening». Avisen snudde under andre verdenskrig, fordi leserne trengte noe beroligende å gjøre i de mørke kveldene. Det første kryssordet kom 15. februar 1942.

Stemmer historien om D-dagen og kryssordet?

Ja, kodeordene Utah, Omaha, Overlord, Mulberry og Neptune dukket virkelig opp som svar i Daily Telegraph våren 1944, og kryssordforfatteren Leonard Dawe ble avhørt av MI5. Forklaringen kom først i 1984: En skoleelev hadde hørt ordene fra amerikanske soldater og foreslått dem til Dawe, uten å vite at de var hemmelige.

Kilder

• Smithsonian Magazine: «How the Crossword Became an American Pastime» — smithsonianmag.com
• Teachers College, Columbia University: «Today In History: First Modern Crossword Puzzle Is Published» — library.tc.columbia.edu
• Country Life: «Curious Questions: Who compiled the first crossword?» — countrylife.co.uk
• Literary Hub: «How Crossword Puzzles Underwrote Three of America’s Major Publishers» (Natan Last) — lithub.com
• Wikipedia (dansk): «Krydsordsopgave» — første kryssord i Danmark 24. september 1924, skandinavisk kryssord første gang 1948 — da.wikipedia.org
• Wikipedia: «D-Day Daily Telegraph crossword security alarm» — en.m.wikipedia.org
• Wikipedia: «The New York Times Games» — kryssord på nett fra 1993, NYT Games 2014, Wordle-kjøpet 2022 — en.wikipedia.org

Sist oppdatert: 9. november 2026. Artikkelen bygger på kildene over. Der kildene ikke gir en sikker dato, for eksempel for det første norske kryssordet, sier vi det åpent i stedet for å gjette.