Forkortelser dukker opp i nesten alle norske kryssord. De kan være både ledetråd og svar, og de kan spare deg for mange bokstaver når du først knekker koden. Samtidig er de en klassisk felle, fordi samme forkortelse kan bety flere ting.
Denne guiden forklarer hvordan forkortelser i kryssord fungerer. Du får oversikt over de vanligste forkortelsene, gruppert etter bokstavantall, og konkrete eksempler på hvordan de brukes som ledetråder og svar.
Kort svar: I kryssord er en forkortelse ofte svaret på en kort ledetråd, og bokstavantallet i rutenettet forteller deg hvor lang forkortelsen skal være. «Blant annet» blir for eksempel «bl.a.» på 4 tegn uten punktum, altså «bla» i rutenettet, mens «for eksempel» blir «f.eks.», altså «feks». Les alltid ledetråden bokstavelig, tell rutene, og sjekk kryssende bokstaver før du låser svaret.
Innhold
- Hva er en forkortelse i kryssord?
- Slik leser du bokstavantallet
- Forkortelser med 2 bokstaver
- Forkortelser med 3 bokstaver
- Forkortelser med 4 bokstaver
- Forkortelser med 5 eller flere bokstaver
- Når forkortelsen er ledetråden, og når den er svaret
- Vanlige feller du bør unngå
- Tips for å løse forkortelsesledetråder
- Ofte stilte spørsmål
Hva er en forkortelse i kryssord?
En forkortelse er en kort form av et ord eller en frase. I vanlig skrift skrives mange forkortelser med punktum, for eksempel «nr.» for nummer og «kl.» for klokken. I kryssord droppes punktumene som regel, fordi rutenettet bare tar bokstaver.
Det betyr at «bl.a.» blir «BLA» i rutenettet, og «f.eks.» blir «FEKS». Når du leser en løsning tilbake, må du derfor legge punktumene til igjen i hodet. Det er en liten omstilling, men den blir fort automatisk.
Forkortelser deles gjerne i to hovedtyper. Den ene typen er sammentrekninger av vanlige ord, som «ca.» for cirka og «jf.» for jamfør. Den andre typen er initialforkortelser, altså forkortelser laget av forbokstavene i et navn, som «NRK» og «FN».
Slik leser du bokstavantallet
Bokstavantallet er din viktigste ledetråd når svaret er en forkortelse. Hvis ledetråden er «for eksempel» og svaret har fire ruter, er «FEKS» et naturlig svar. Hvis svaret bare har tre ruter, må du tenke annerledes, for eksempel på «EKS» i en mer uformell setting.
Tell alltid rutene før du gjetter. En forkortelse som ser opplagt ut, kan være feil fordi den er én bokstav for lang eller for kort. Kryssende ord hjelper deg å bekrefte eller avkrefte gjetningen raskt.
| Antall ruter | Hva det ofte betyr | Eksempel på svar |
|---|---|---|
| 2 | Korte ord, titler eller land og organisasjoner | ST, VS, EU |
| 3 | Vanlige forkortelser og initialer | NRK, SSB, USA |
| 4 | Forkortelser med punktum i vanlig skrift | BLA, FEKS |
| 5 eller flere | Lengre forkortelser, navn og sammensatte former | UNESCO, UNICEF |
Tabellen over er en tommelfingerregel, ikke en fasit. Noen forkortelser kan skrives på mer enn én måte, og kryssordforfattere utnytter det. Bruk derfor alltid både bokstavantall og kryssende bokstaver.
Forkortelser med 2 bokstaver
To bokstaver gir lite å gå på, og derfor er kryssende bokstaver ekstra viktige her. Mange to-bokstavers svar er titler, måleenheter eller korte ord som ofte brukes i kryssord. Listen under viser de vanligste, med betydningen i vanlig skrift.
| Forkortelse | Betydning | Typisk ledetråd |
|---|---|---|
| ST | Sankt, som i St. Olav | Helgen, forkortet |
| VS | Versus, altså mot | Mot, forkortet |
| EU | Den europeiske union | Europasamarbeid, forkortet |
| FN | De forente nasjoner | Verdensorganisasjon, forkortet |
| KL | Klokken | Tidspunkt, forkortet |
| NR | Nummer | Nummer, forkortet |
| CA | Cirka, altså omtrent | Omtrent, forkortet |
| BL | Blad, som i tidsskrift | Tidsskrift, forkortet |
Legg merke til at «St.» skrives med stor S og liten t i vanlig skrift, men i rutenettet blir det «ST». Det samme gjelder «kl.» og «nr.», som blir «KL» og «NR» uten punktum. Store og små bokstaver spiller ingen rolle i selve kryssordet.
Forkortelser med 3 bokstaver
Tre bokstaver er den vanligste lengden for initialforkortelser i norske kryssord. Her finner du både norske institusjoner, medier og internasjonale organisasjoner. Mange av dem er så kjente at de nesten fungerer som vanlige ord.
- NRK: Norsk rikskringkasting, den norske allmennkringkasteren.
- SSB: Statistisk sentralbyrå, som lager offisiell statistikk om Norge.
- USA: Amerikas forente stater, ofte brukt som svar på «Amerika, forkortet».
- DNA: Arvestoffet, brukt både i vitenskapelige og allmenne kryssord.
- OSV: Og så videre, skrevet «osv.» i vanlig skrift.
- DVS: Det vil si, skrevet «dvs.» i vanlig skrift.
- PGA: På grunn av, skrevet «pga.» i vanlig skrift.
- ANG: Angående, skrevet «ang.» i vanlig skrift.
Listen over viser hvorfor du må telle nøye. Hvis rutenettet har tre ruter, kan svaret være «NRK» eller «SSB», ikke en to-bokstavers forkortelse som «LO». Hvis rutenettet har to ruter, gjelder det motsatte.
Andre vanlige forkortelser i denne gruppen er «jf.» for jamfør, som blir «JF» med to bokstaver i rutenettet. Her ser du igjen at punktumene forsvinner, men bokstavene blir igjen.
Forkortelser med 4 bokstaver
Fire bokstaver er typisk for forkortelser som i vanlig skrift har to deler med punktum. «Bl.a.» og «f.eks.» er de to mest brukte i norske kryssord, og de er verdt å lære utenat. De dukker opp igjen og igjen, både som ledetråd og som svar.
| I vanlig skrift | I rutenettet | Betydning |
|---|---|---|
| bl.a. | BLA | Blant annet |
| f.eks. | FEKS | For eksempel |
| m.m. | MM | Med mer, men skrives ofte som to bokstaver |
| dvs. | DVS | Det vil si, tre bokstaver i rutenettet |
| o.l. | OL | Og lignende, to bokstaver i rutenettet |
| osv. | OSV | Og så videre |
| pga. | PGA | På grunn av |
| ang. | ANG | Angående |
Tabellen viser et viktig poeng: bokstavantallet i rutenettet er ikke alltid likt antallet tegn i den skrevne forkortelsen. «M.m.» har fire tegn med punktum, men bare to bokstaver. «Dvs.» har fire tegn, men tre bokstaver. Tell bokstavene, ikke tegnene.
Flertallsformer kan også skape trøbbel. «Nr.» i entall blir «NR», mens «nre» i flertall kan dukke opp som «NRE» i noen kryssord. Slike varianter er sjeldnere, men de finnes, og kryssende bokstaver avgjør dem.
Forkortelser med 5 eller flere bokstaver
Lange forkortelser er ofte navn på organisasjoner, institusjoner eller sammensatte begreper. De er lettere å gjette enn de korte, fordi det finnes færre kandidater med samme lengde. Samtidig krever de at du kjenner navnet godt.
- UNESCO: FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur.
- UNICEF: FNs barnefond, som arbeider for barns rettigheter.
- NORAD: Direktoratet for utviklingssamarbeid, den norske bistandsforvaltningen.
For lengre svar er det lurt å tenke på kategori først. Er ledetråden en organisasjon, et selskap, et land eller et begrep? Kategorien snevrer inn feltet kraftig, og da er det lettere å finne riktig forkortelse.
Organisasjoner som romertall i kryssord handler om noe annet, men prinsippet er det samme: kjenn systemet, så blir de korte svarene lettere. Det samme gjelder greske bokstaver i kryssord, der én bokstav kan være hele svaret.
Når forkortelsen er ledetråden, og når den er svaret
Forkortelser kan gå begge veier i et kryssord. Noen ganger er forkortelsen selve ledetråden, og du skal finne det fulle ordet. Andre ganger er det fulle ordet ledetråden, og forkortelsen er svaret. Å kjenne forskjellen sparer deg for mange feil.
| Ledetråd | Svar | Forklaring |
|---|---|---|
| Blant annet | BLA | Full frase blir forkortelse |
| Bl.a. | BLANT ANNET | Forkortelse blir full frase |
| For eksempel | FEKS | Full frase blir forkortelse |
| NRK | RIKSKRINGKASTING | Initialer blir fullt navn |
| Amerikas forente stater | USA | Fullt navn blir initialer |
| Omtrent | CA | Vanlig ord blir forkortelse |
Legg merke til at ledetråden ofte gir et hint om retningen. Hvis ledetråden selv er en forkortelse, er svaret som regel det fulle ordet. Hvis ledetråden er et fullt ord eller en frase, er svaret ofte forkortelsen.
Unntak finnes, og det er nettopp unntakene som gjør kryssord morsomme. En ledetråd som «norsk kringkaster, forkortet» er tydelig: svaret er «NRK». En ledetråd som bare sier «kringkaster» kan derimot gi både «NRK» og «RADIO», avhengig av bokstavantall.
Vanlige feller du bør unngå
Samme forkortelse, flere betydninger
«ST» kan bety sankt, men også «stykk» i noen sammenhenger. «BL» kan bety blad, men også være en del av et navn. Konteksten i kryssordet, og de kryssende ordene, avgjør hvilken betydning som er riktig.
Punktum som forsvinner
Den vanligste nybegynnerfeilen er å telle punktum som bokstaver. «F.eks.» ser ut som fem tegn, men svaret i rutenettet er fire bokstaver: FEKS. Tell bare bokstavene, og ignorer punktumene fullstendig.
Norske og utenlandske forkortelser
Norske kryssord bruker både norske og internasjonale forkortelser. «USA», «FN» og «EU» er internasjonale, mens «NRK» og «SSB» er norske. Hvis ledetråden sier «norsk», er svaret nesten alltid en norsk forkortelse.
Det samme gjelder byer i kryssord og norske byer i kryssord, der geografien ofte avgjør svaret. I forkortelser er det på samme måte: spør alltid om ledetråden peker mot Norge eller mot verden.
Forkortelser etter tema
Bokstavantall er nyttig, men tema er ofte enda nyttigere. Hvis ledetråden handler om tid, er svaret sjelden en organisasjon. Hvis den handler om en institusjon, er svaret sjelden et tidsord. Sorter kandidatene etter tema, så blir valget lettere.
| Tema | Vanlige forkortelser | Eksempel på ledetråd |
|---|---|---|
| Organisasjoner | FN, EU, NRK, SSB, UNESCO, UNICEF, NORAD | Verdensorganisasjon, forkortet |
| Tid og tall | KL, NR, CA | Tidspunkt, forkortet |
| Henvisninger | JF, JFR | Jamfør, forkortet |
| Språk og tekst | BLA, FEKS, DVS, OSV, PGA, ANG | For eksempel, forkortet |
| Titler | ST, DR, PROF i lengre rutenett | Helgen, forkortet |
Temaoversikten viser også hvorfor samme bokstavantall kan gi helt ulike svar. «NR» kan være nummer i en tall-ledetråd, mens «FN» er en organisasjon. Uten temaet er begge bare to bokstaver, men med temaet er bare én av dem sannsynlig.
En annen nyttig vane er å lære forkortelsene i grupper, ikke én og én. Lær organisasjonene sammen, tidsforkortelsene sammen og tekstforkortelsene sammen. Da henter du fram riktig gruppe med en gang du leser ledetråden.
Tips for å løse forkortelsesledetråder
- Tell rutene først, og skriv ned alle forkortelser med det antallet bokstaver du kan komme på.
- Bruk kryssende bokstaver aktivt: én kjent bokstav kan halvere antallet kandidater.
- Les ledetråden bokstavelig. «Forkortet» i ledetråden betyr nesten alltid at svaret er en forkortelse.
- Lær de ti vanligste forkortelsene utenat: bl.a., f.eks., dvs., osv., nr., kl., ca., jf., pga. og ang.
- Skill mellom norske og internasjonale forkortelser, og sjekk om ledetråden nevner et land eller en organisasjon.
- Når du står fast, løs de kryssende ordene først. De gir deg ofte den ene bokstaven du mangler.
Med litt øvelse blir forkortelser en av de raskeste delene av kryssordet. De er korte, de gjentar seg, og de gir deg bokstaver som hjelper deg videre til lengre ord. Derfor lønner det seg å investere litt tid i å lære dem.
Hvis du vil øve videre på korte svar, kan du lese om norske fugler i kryssord, bilmerker i kryssord og sjøfugler i kryssord, der mange svar også er korte og gjentas ofte. For geografi kan danske byer i kryssord, tyske byer i kryssord og italienske byer i kryssord være gode neste steg.
Ofte stilte spørsmål
Hva betyr bl.a. i kryssord?
Bl.a. betyr blant annet, og i kryssord skrives det som BLA uten punktum.
Hva betyr f.eks. i kryssord?
F.eks. betyr for eksempel, og i kryssord skrives det som FEKS uten punktum.
Hvorfor har forkortelser ingen punktum i kryssord?
Rutenettet tar bare bokstaver, så punktum droppes og bare bokstavene i forkortelsen blir igjen.
Hva er forskjellen på NRK og SSB i kryssord?
NRK er Norsk rikskringkasting, mens SSB er Statistisk sentralbyrå, så ledetråden avgjør hvilket svar som er riktig.
Hvordan vet jeg om svaret skal være en forkortelse?
Ledetråden sier ofte forkortet, eller bokstavantallet passer bare til en forkortelse, og kryssende bokstaver bekrefter svaret.
