Olympiske byer i kryssord: komplett liste

Innhold

• Hva er olympiske byer i kryssord?
• Faktatabell: De viktigste olympiske byene
• Sommerlekene 1896–2024
• Vinterlekene 1924–2026
• Byer med 3–4 bokstaver
• Byer med 5 bokstaver
• Byer med 6 bokstaver
• Byer med 7 bokstaver
• Byer med 8 bokstaver
• Byer med 9 bokstaver
• Byer med 10 eller flere bokstaver
• De norske vertsbyene: Oslo og Lillehammer
• Byer som har vært vert flere ganger
• Eksempler på ledetråder
• Løsetips: Slik knekker du OL-ledetrådene
• Vanlige feller og forvekslinger
• Relaterte guider
• Ofte stilte spørsmål

Olympiske byer er et av de mest takknemlige temaene i norske kryssord. Nesten alle kjenner navnene, årstallene gir gode ledetråder, og byene finnes i alle lengder — fra Rio på tre bokstaver til Lillehammer på elleve. Enten ledetråden sier «OL-by 1952», «vertsby for vinter-OL» eller bare «olympisk by», er svaret nesten alltid en av byene i denne guiden.

Det som gjør temaet ekstra nyttig for kryssordløsere, er at listen over vertsbyer er lukket og etterprøvbar. Det finnes ikke uendelig mange olympiske byer, og hver by hører til ett bestemt år og én bestemt type leker. Når du kan de tjue vanligste byene utenat, og vet hvilke år de hører til, løser du plutselig en stor del av alle OL-ledetråder du møter.

I denne guiden finner du først en faktatabell med de viktigste byene, deretter komplette lister over sommer- og vinterlekene, og til slutt alle byene sortert etter bokstavantall. Alle byer og årstall er verifisert mot den offisielle listen over olympiske vertsbyer. Ingen byer er funnet opp, og ingen årstall er gjettet.

Hva er olympiske byer i kryssord?

En olympisk by er en by som har vært vert for de olympiske leker, enten sommerlekene eller vinterlekene. I kryssord brukes byene som svar på ledetråder som nevner OL, et årstall, en idrett eller et land. Typiske ledetråder er «OL-by 1994», «vertsby for sommer-OL 2008» eller «norsk OL-by».

De moderne olympiske leker startet i Athen i 1896. Vinterlekene kom senere, med Chamonix i Frankrike som første vertsby i 1924. Fram til 1992 ble sommer- og vinterlekene holdt i samme år. Fra 1994 har lekene vekslet, slik at det nå er olympiske leker annethvert år.

For kryssordløseren er skillet mellom sommer- og vinterleker viktig. Når ledetråden sier «vinter-OL», kan svaret bare være en av vinterbyene. Når den sier «sommer-OL», er det bare sommerbyene som gjelder. Det halverer nesten alltid antallet mulige svar.

Ordfakta for temaet: «Olympiske byer» er et substantiv i flertall, sammensatt av adjektivet «olympisk» og substantivet «by». I kryssord er det bynavnet som skal inn i rutenettet, ikke hele frasen. Bokstavantallet i ledetråden gjelder alltid selve bynavnet.

Faktatabell: De viktigste olympiske byene

Tabellen under samler de byene du oftest møter i norske kryssord. Den viser by, type leker, år og bokstavantall. Bruk den som hurtigoppslag når du sitter fast, og lær deg de fire-fem første radene utenat — de dekker overraskende mange ledetråder.

By	Leker	År	Land	Bokstaver
Oslo	Vinter	1952	Norge	4
Roma	Sommer	1960	Italia	4
Athen	Sommer	1896, 2004	Hellas	5
Paris	Sommer	1900, 1924, 2024	Frankrike	5
Tokyo	Sommer	1964, 2020	Japan	5
Seoul	Sommer	1988	Sør-Korea	5
Berlin	Sommer	1936	Tyskland	6
London	Sommer	1908, 1948, 2012	Storbritannia	6
Sydney	Sommer	2000	Australia	6
Beijing	Sommer 2008, vinter 2022	2008, 2022	Kina	7
Atlanta	Sommer	1996	USA	7
Helsinki	Sommer	1952	Finland	8
Montreal	Sommer	1976	Canada	8
Stockholm	Sommer	1912	Sverige	9
Barcelona	Sommer	1992	Spania	9
Lillehammer	Vinter	1994	Norge	11

Legg merke til at Beijing er den eneste byen som har vært vert for både sommer- og vinterlekene. Den arrangerte sommerlekene i 2008 og vinterlekene i 2022. Det gjør Beijing til et spesielt nyttig svar når ledetråden er vag og ikke sier hvilken type leker det gjelder.

Oslo og Roma er de korteste virkelig vanlige svarene, med bare fire bokstaver hver. Korte svar er gull verdt i kryssord, fordi de binder sammen mange kryssende ord. Derfor dukker Oslo og Roma opp langt oftere enn bokstavantallet alene skulle tilsi.

Sommerlekene 1896–2024

Sommerlekene er de eldste og største olympiske lekene. De har blitt arrangert nesten hvert fjerde år siden 1896, med unntak av lekene i 1916, 1940 og 1944, som ble avlyst på grunn av verdenskrigene. Til sammen har 23 byer vært vert for sommerlekene fram til og med Paris 2024.

De første ti sommerlekene ble holdt i Athen (1896), Paris (1900), St. Louis (1904), London (1908), Stockholm (1912), Antwerpen (1920), Paris (1924), Amsterdam (1928), Los Angeles (1932) og Berlin (1936). Etter andre verdenskrig fulgte London (1948), Helsinki (1952), Melbourne (1956), Roma (1960), Tokyo (1964), Mexico by (1968) og München (1972).

De nyere sommerlekene er lettere å huske fordi mange av oss har sett dem på TV. Montreal (1976), Moskva (1980), Los Angeles (1984), Seoul (1988), Barcelona (1992), Atlanta (1996), Sydney (2000), Athen (2004), Beijing (2008), London (2012), Rio de Janeiro (2016), Tokyo (2020, avholdt i 2021) og Paris (2024) er alle byer som dukker opp igjen og igjen i kryssord.

De neste sommerlekene er allerede bestemt: Los Angeles i 2028 og Brisbane i 2032. Los Angeles blir da den tredje byen som arrangerer sommerlekene tre ganger, etter London og Paris. Brisbane blir den tredje australske vertsbyen, etter Melbourne og Sydney.

Et godt minnetriks for sommerbyene er å lære dem i grupper etter verdensdel. Europa dominerer listen, med Athen, Paris, London, Stockholm, Antwerpen, Amsterdam, Berlin, Helsinki, Roma, München, Moskva, Barcelona og Paris igjen. Utenfor Europa er de viktigste St. Louis, Los Angeles, Montreal, Mexico by, Seoul, Atlanta, Sydney, Beijing, Tokyo og Rio de Janeiro.

Vinterlekene 1924–2026

Vinterlekene er yngre enn sommerlekene, men like viktige i norske kryssord — kanskje viktigere, fordi Norge selv har vært vert to ganger. De første vinterlekene ble holdt i Chamonix i Frankrike i 1924. Siden da har 22 byer og områder vært vert fram til og med Milano Cortina i 2026.

De tidlige vinterbyene er Chamonix (1924), St. Moritz (1928), Lake Placid (1932), Garmisch-Partenkirchen (1936), St. Moritz (1948), Oslo (1952), Cortina d’Ampezzo (1956), Squaw Valley (1960), Innsbruck (1964) og Grenoble (1968). Legg merke til at vinterlekene i 1940 og 1944 også ble avlyst, akkurat som sommerlekene.

De moderne vinterlekene er Sapporo (1972), Innsbruck (1976), Lake Placid (1980), Sarajevo (1984), Calgary (1988), Albertville (1992), Lillehammer (1994), Nagano (1998), Salt Lake City (2002), Torino (2006), Vancouver (2010), Sotsji (2014), Pyeongchang (2018), Beijing (2022) og Milano Cortina (2026). De neste vinterlekene holdes i De franske Alpene i 2030 og i Salt Lake City i 2034.

Norske kryssordforfattere elsker vinterbyene, og særlig de norske. «OL-by 1952» er nesten alltid Oslo, og «OL-by 1994» er nesten alltid Lillehammer. Når du ser et årstall fra vinterlekene i en ledetråd, er det verdt å sjekke vinterlisten først — den er kortere enn sommerlisten, og svarene er lettere å treffe.

Vær oppmerksom på stavemåten i norske kryssord. Torino skrives ofte Torino, ikke Turin, og Sotsji skrives med j, ikke Sochi. Cortina d’Ampezzo forkortes nesten alltid til Cortina, og Garmisch-Partenkirchen forkortes til Garmisch. Kryssordforfattere bruker den korte formen fordi den fulle formen sjelden får plass i rutenettet.

Byer med 3–4 bokstaver

De korteste olympiske byene er de mest verdifulle i kryssord. De binder sammen rutenettet og dukker opp i nesten hvert eneste OL-tema. Her er alle sammen:

• Rio (3) — kortformen av Rio de Janeiro, sommer-OL 2016 i Brasil.
• Oslo (4) — Norges hovedstad, vinter-OL 1952.
• Roma (4) — Italias hovedstad, sommer-OL 1960.

Rio er den eneste olympiske byen på tre bokstaver, og den er derfor et svært vanlig svar. Når ledetråden sier «OL-by i Brasil» og rutenettet har tre bokstaver, er svaret Rio. Oslo og Roma deler firebokstavsgruppen, og ledetråden må da skille dem med årstall eller land: 1952 betyr Oslo, 1960 betyr Roma.

Byer med 5 bokstaver

Fembokstavsgruppen er den travleste av alle. Fire store OL-byer har fem bokstaver, og alle er blant de mest brukte svarene i norske kryssord:

• Athen (5) — sommer-OL 1896 og 2004, Hellas.
• Paris (5) — sommer-OL 1900, 1924 og 2024, Frankrike.
• Tokyo (5) — sommer-OL 1964 og 2020, Japan.
• Seoul (5) — sommer-OL 1988, Sør-Korea.

Athen er den mest klassiske av dem alle. Som vertsby for de første moderne lekene i 1896 er Athen selve symbolet på OL, og ledetråder som «første OL-by» eller «OL-by 1896» peker alltid hit. Paris er den eneste byen som har arrangert sommerlekene tre ganger, og Tokyo er den eneste asiatiske byen med to sommerleker.

Legg merke til stavemåten: Athen skrives med th på norsk, ikke Aten. Seoul skrives med ou, og byen het tidligere ofte Söul i eldre norske tekster, men i moderne kryssord er det alltid Seoul som gjelder.

Byer med 6 bokstaver

Seksbokstavsgruppen er stor og variert, med byer fra begge typer leker:

• Berlin (6) — sommer-OL 1936, Tyskland.
• London (6) — sommer-OL 1908, 1948 og 2012, Storbritannia.
• Sydney (6) — sommer-OL 2000, Australia.
• Moskva (6) — sommer-OL 1980, Russland (skrives Moscow på engelsk).
• Nagano (6) — vinter-OL 1998, Japan.
• Torino (6) — vinter-OL 2006, Italia (skrives Turin på engelsk og fransk).
• Moritz (6) — kortformen av St. Moritz, vinter-OL 1928 og 1948, Sveits.
• Sotsji (6) — vinter-OL 2014, Russland (skrives Sochi på engelsk).

London er den mest brukte byen i denne gruppen, fordi den har arrangert sommerlekene tre ganger og fordi navnet er kjent for alle. Berlin 1936 er den mest historisk ladede ledetråden i hele OL-temaet, og den dukker ofte opp i vanskeligere kryssord med ledetråder som «OL-by under Hitler» eller «OL-by 1936».

Pass på de norske stavemåtene i denne gruppen. Moskva, Torino og Sotsji skrives annerledes på norsk enn på engelsk, og kryssordforfattere bruker nesten alltid den norske formen. Hvis du prøver Moscow eller Sochi, får du feil bokstaver i rutenettet.

Byer med 7 bokstaver

Sjubokstavsgruppen inneholder flere av de mest moderne og mest minneverdige OL-byene:

• Atlanta (7) — sommer-OL 1996, USA.
• Beijing (7) — sommer-OL 2008 og vinter-OL 2022, Kina.
• Calgary (7) — vinter-OL 1988, Canada.
• Cortina (7) — kortformen av Cortina d’Ampezzo, vinter-OL 1956 og 2026, Italia.
• München (7) — sommer-OL 1972, Tyskland.
• Sapporo (7) — vinter-OL 1972, Japan.
• St. Louis (7 bokstaver uten mellomrom) — sommer-OL 1904, USA.

Beijing er stjernen i denne gruppen. Som den eneste byen med både sommer- og vinterleker er den svaret på ledetråder som «by med både sommer- og vinter-OL». München 1972 huskes av mange for den tragiske terroraksjonen under lekene, og det gjør byen til et hyppig svar i vanskeligere kryssord.

Cortina er en nyttig by å kunne, fordi den dukker opp to ganger i vinterlisten: 1956 og igjen i 2026, da som Milano Cortina. I kryssord brukes nesten alltid kortformen Cortina, siden den fulle formen Cortina d’Ampezzo er altfor lang for de fleste rutenett.

Byer med 8 bokstaver

Åttebokstavsgruppen blander nordiske, franske og nordamerikanske byer:

• Helsinki (8) — sommer-OL 1952, Finland.
• Montreal (8) — sommer-OL 1976, Canada.
• Grenoble (8) — vinter-OL 1968, Frankrike.
• Sarajevo (8) — vinter-OL 1984, Bosnia-Hercegovina (den gang Jugoslavia).
• Chamonix (8) — vinter-OL 1924, Frankrike, de første vinterlekene.
• Garmisch (8) — kortformen av Garmisch-Partenkirchen, vinter-OL 1936, Tyskland.
• Mexico by (8 bokstaver uten mellomrom) — sommer-OL 1968, Mexico.

Helsinki og Oslo deler året 1952, men ikke lekene: Helsinki hadde sommerlekene, Oslo hadde vinterlekene. Det er en klassisk kryssordfelle. Når ledetråden sier «OL-by 1952» uten å si sommer eller vinter, må du sjekke bokstavantallet: Oslo har fire bokstaver, Helsinki har åtte.

Chamonix er et svar det lønner seg å lære utenat. Som vertsby for de aller første vinterlekene er byen svaret på ledetråder som «første vinter-OL» og «vinter-OL 1924». Sarajevo er den eneste OL-byen fra Balkan, og den dukker ofte opp i geografikryssord.

Byer med 9 bokstaver

Nibokstavsgruppen er full av store, kjente bynavn:

• Stockholm (9) — sommer-OL 1912, Sverige.
• Barcelona (9) — sommer-OL 1992, Spania.
• Amsterdam (9) — sommer-OL 1928, Nederland.
• Melbourne (9) — sommer-OL 1956, Australia.
• Innsbruck (9) — vinter-OL 1964 og 1976, Østerrike.
• Vancouver (9) — vinter-OL 2010, Canada.

Stockholm er den nærmeste OL-byen for norske løsere, og den dukker ofte opp i skandinaviske kryssord. Barcelona 1992 huskes som lekene som forandret byen for alltid, og Melbourne 1956 er kjent fordi hesteøvelsene måtte holdes i Stockholm på grunn av Australias strenge karanteneregler for hester.

Innsbruck er den eneste byen i denne gruppen som har arrangert vinterlekene to ganger, i 1964 og 1976. Andre gang var egentlig Denver som skulle være vert, men byen trakk seg, og Innsbruck steppet inn. Det er en fin detalj å kunne hvis ledetråden handler om en by som tok over i siste liten.

Byer med 10 eller flere bokstaver

De lengste olympiske bynavnene dukker sjeldnere opp i kryssord, fordi de krever store rutenett. Men i helgekryssord og temakryssord er de gull verdt:

• Lake Placid (10 bokstaver uten mellomrom) — vinter-OL 1932 og 1980, USA.
• Lillehammer (11) — vinter-OL 1994, Norge.
• Pyeongchang (11) — vinter-OL 2018, Sør-Korea.
• Albertville (11) — vinter-OL 1992, Frankrike.
• Squaw Valley (11 bokstaver uten mellomrom) — vinter-OL 1960, USA.
• Los Angeles (11 bokstaver uten mellomrom) — sommer-OL 1932, 1984 og 2028, USA.
• Rio de Janeiro (12 bokstaver uten mellomrom) — sommer-OL 2016, Brasil.
• Salt Lake City (12 bokstaver uten mellomrom) — vinter-OL 2002 og 2034, USA.

Lillehammer er den lengste norske OL-byen og den mest brukte av de lange svarene i norske kryssord. Lake Placid er kjent for «Mirakelet på isen» i 1980, da USAs ishockeylag slo Sovjetunionen. Los Angeles er den eneste byen i denne gruppen som har vært vert tre ganger, hvis vi regner med 2028.

Den aller lengste vertsbyen er Garmisch-Partenkirchen, med 21 bokstaver uten bindestrek. Den brukes aldri i full form i kryssord, men kortformen Garmisch på åtte bokstaver er vanlig. Det samme gjelder St. Moritz, som nesten alltid forkortes til Moritz i rutenettet.

De norske vertsbyene: Oslo og Lillehammer

Norge er et av få land som har arrangert vinterlekene to ganger, og begge gangene har det vært store nasjonale begivenheter. Oslo arrangerte vinter-OL i 1952, og Lillehammer arrangerte vinter-OL i 1994. I norske kryssord er disse to byene blant de aller vanligste svarene i hele OL-temaet.

Oslo 1952 var de første vinterlekene som ble holdt i et nordisk land, og de første der fakkelstafetten ble innført for vinterlekene. Lekene ble åpnet av prinsesse Ragnhild, og Norge ble beste nasjon med sju gullmedaljer. Hjalmar Andersen vant tre gull på skøyter og ble lekene store helt.

Lillehammer 1994 var de første vinterlekene som ble holdt i et annet år enn sommerlekene, etter at IOC bestemte at lekene skulle veksle annethvert år. Lekene huskes for den enorme folkefesten, for Johann Olav Koss sine tre gull på skøyter, og for skøytehallene Vikingskipet på Hamar og Håkons Hall på Lillehammer.

I kryssord er det nesten alltid årstallet som skiller de to byene: «OL-by 1952» er Oslo, «OL-by 1994» er Lillehammer. Hvis ledetråden bare sier «norsk OL-by» uten årstall, må du telle bokstaver: Oslo har fire, Lillehammer har elleve. Les mer om norske byer generelt i guiden om norske byer i kryssord.

Byer som har vært vert flere ganger

Elleve byer har arrangert de olympiske leker mer enn én gang, og de er ekstra nyttige å kunne fordi ledetrådene kan peke på flere forskjellige år for samme by. Her er hele listen:

• Paris — sommer-OL 1900, 1924 og 2024 (tre ganger).
• London — sommer-OL 1908, 1948 og 2012 (tre ganger).
• Los Angeles — sommer-OL 1932, 1984 og 2028 (tre ganger).
• Athen — sommer-OL 1896 og 2004.
• Tokyo — sommer-OL 1964 og 2020.
• Beijing — sommer-OL 2008 og vinter-OL 2022.
• St. Moritz — vinter-OL 1928 og 1948.
• Lake Placid — vinter-OL 1932 og 1980.
• Innsbruck — vinter-OL 1964 og 1976.
• Cortina d’Ampezzo — vinter-OL 1956 og 2026.
• Salt Lake City — vinter-OL 2002 og 2034.

Paris og London er de eneste byene som har arrangert sommerlekene tre ganger uten å vente på framtidige leker. Los Angeles slutter seg til dem i 2028. Når en ledetråd sier «by med tre OL», er svaret derfor nesten alltid Paris eller London — og fra 2028 også Los Angeles.

Beijing skiller seg ut som den eneste byen på listen med både sommer- og vinterleker. Alle de andre gjentakerne holdt samme type leker begge gangene. Det gjør Beijing til et unikt svar, og til en by det lønner seg å huske særskilt.

Eksempler på ledetråder

Her er ekte typer ledetråder du møter i norske kryssord, med svaret forklart. Bruk dem som trening: dekk til svaret og se hvor mange du klarer.

• «OL-by 1896» (5 bokstaver) — Athen. De første moderne lekene.
• «OL-by 1952» (4 bokstaver) — Oslo. Vinterlekene i Norge.
• «OL-by 1952» (8 bokstaver) — Helsinki. Sommerlekene samme år.
• «OL-by 1994» (11 bokstaver) — Lillehammer. Vinterlekene i Norge.
• «OL-by 2008» (7 bokstaver) — Beijing. Sommerlekene i Kina.
• «OL-by 2012» (6 bokstaver) — London. Sommerlekene i Storbritannia.
• «OL-by 2016» (3 bokstaver) — Rio. Kortformen av Rio de Janeiro.
• «Første vinter-OL» (8 bokstaver) — Chamonix. Vinterlekene 1924.
• «Norsk OL-by» (4 bokstaver) — Oslo. Lillehammer har elleve.
• «OL-by i Japan 1964» (5 bokstaver) — Tokyo.
• «OL-by i Spania» (9 bokstaver) — Barcelona. Sommer-OL 1992.
• «OL-by i Australia 2000» (6 bokstaver) — Sydney.

Legg merke til hvordan årstallet nesten alltid er nøkkelen. En ledetråd med et årstall peker på én bestemt by, og ofte på én bestemt type leker. Lær deg årstallene for de ti vanligste byene først, så løser du de fleste OL-ledetrådene uten å måtte lete.

Løsetips: Slik knekker du OL-ledetrådene

Tell bokstaver først

Bokstavantallet er alltid det første du skal sjekke. Et svar på fire bokstaver kan bare være Oslo eller Roma. Et svar på fem bokstaver er nesten alltid Athen, Paris, Tokyo eller Seoul. Tell, og kryss av hele grupper med én gang.

Sjekk om ledetråden sier sommer eller vinter

Ordene «sommer-OL» og «vinter-OL» halverer listen over mulige svar. Hvis ledetråden sier vinter, kan du glemme Athen, Paris, Roma og alle de andre sommerbyene. Hvis den sier sommer, kan du glemme Oslo, Lillehammer og Chamonix.

Bruk årstallet som nøkkel

Et årstall i ledetråden peker på én bestemt by. 1896 er Athen, 1924 er Paris eller Chamonix, 1952 er Oslo eller Helsinki, 1994 er Lillehammer, 2008 er Beijing og 2024 er Paris. Lær deg de vanligste årstallene, og la dem gjøre jobben for deg.

Tenk norsk stavemåte

Norske kryssord bruker norske bynavn: Moskva, ikke Moscow. Torino, ikke Turin. Sotsji, ikke Sochi. Athen, ikke Athens. Hvis et svar ikke passer med de kryssende bokstavene, er det ofte den engelske stavemåten som er feilen.

Husk kortformene

Kryssordforfattere forkorter lange bynavn. Rio de Janeiro blir Rio, Cortina d’Ampezzo blir Cortina, Garmisch-Partenkirchen blir Garmisch, og St. Moritz blir Moritz. Hvis rutenettet er for kort for det fulle navnet, er det nesten alltid kortformen som skal inn.

Bruk de kryssende bokstavene

Når flere byer har samme bokstavantall, er det de kryssende ordene som avgjør. Paris og Tokyo har begge fem bokstaver, men andre bokstav er a i Paris og o i Tokyo. Fyll inn ett kryssende ord, og valget blir ofte åpenbart.

Vanlige feller og forvekslinger

OL-temaet har flere klassiske feller som selv erfarne løsere går i. Den vanligste er 1952: Oslo hadde vinterlekene og Helsinki hadde sommerlekene samme år. Sjekk alltid bokstavantallet før du velger.

En annen felle er Tokyo 2020. Lekene ble avholdt i 2021 på grunn av pandemien, men de heter fortsatt Tokyo 2020. En ledetråd som sier «OL 2021» peker likevel på Tokyo, selv om det aldri har vært offisielle leker med navnet Tokyo 2021.

De avlyste lekene er en tredje felle. Lekene i 1916, 1940 og 1944 ble aldri holdt. Berlin skulle ha arrangert lekene i 1916, Tokyo og Helsinki i 1940, og London i 1944, men ingen av disse lekene fant sted. En ledetråd som sier «OL-by 1940» har derfor ikke noe svar blant de avlyste byene.

Til slutt: ikke bland sammen OL-byer og andre kjente idrettsbyer. Wimbledon er ikke en OL-by, selv om tennis spilles der. Wembley er ikke en OL-by, selv om fotball spilles der. Svaret må alltid være en by som faktisk har vært vert for hele lekene, ikke bare for én øvelse.

Hvis du vil trene mer på byer i kryssord, finnes det egne guider for europeiske byer i kryssord, byer i USA i kryssord og italienske byer i kryssord. For hovedsteder, se guiden om hovedstad i kryssord.

Relaterte guider

OL-byer hører til i en større familie av byguider på dette nettstedet. Her er de mest relevante for deg som løser OL-ledetråder:

• Europeiske byer i kryssord — de fleste OL-byene ligger i Europa.
• Norske byer i kryssord — Oslo og Lillehammer i bredere sammenheng.
• Byer i USA i kryssord — St. Louis, Los Angeles, Atlanta og Lake Placid.
• Spanske byer i kryssord — Barcelona og Madrid.
• Fransk by i kryssord — Paris, Chamonix, Grenoble og Albertville.
• Tyske byer i kryssord — Berlin, München og Garmisch.
• Britiske byer i kryssord — London og de andre britiske byene.
• Danske byer i kryssord — København og de andre danske byene.
• By i kryssord — den generelle guiden til byledetråder.
• Land i kryssord — landene bak OL-byene.

Ofte stilte spørsmål

Hvilken by var først ute med OL?

Athen var vertsby for de første moderne sommerlekene i 1896. De første vinterlekene ble holdt i Chamonix i Frankrike i 1924.

Hvilke norske byer har arrangert OL?

To norske byer har arrangert OL: Oslo arrangerte vinterlekene i 1952, og Lillehammer arrangerte vinterlekene i 1994. Ingen norsk by har arrangert sommerlekene.

Hvilken olympisk by har 4 bokstaver?

To olympiske byer har fire bokstaver: Oslo og Roma. Oslo arrangerte vinter-OL i 1952, og Roma arrangerte sommer-OL i 1960.

Hvilken by har arrangert OL flest ganger?

Paris og London har arrangert sommerlekene tre ganger hver: Paris i 1900, 1924 og 2024, og London i 1908, 1948 og 2012. Los Angeles slutter seg til dem med sine tredje leker i 2028.

Hva er den vanligste olympiske byen i kryssord?

Oslo, Roma, Paris, Athen og Tokyo er de vanligste svarene. De er korte, kjente og har tydelige årstall, og derfor bruker kryssordforfattere dem igjen og igjen.

Hvorfor heter det Tokyo 2020 når lekene ble holdt i 2021?

Lekene i Tokyo ble utsatt ett år på grunn av koronapandemien, men de beholdt navnet Tokyo 2020. Det er første gang i historien at olympiske leker har blitt utsatt, og navnet ble beholdt av markedsførings- og praktiske grunner.