Mynt Kryssord: 850+ Mynter Synonym for Bedre Kryssordløsning

Ordet mynt består av 4 bokstaver, med 1 vokal og 3 konsonanter, og kan assosieres med begreper som penger, valuta og myntenhet. Det finnes over 800 synonymer til mynt i kryssord, inkludert både korte ord som «øre» og lengre som «dollar», «dirham» og «kroner».

Disse ordene stammer fra ulike valutaer og mynter brukt i forskjellige land og tidsepoker, noe som gjør kryssordløsning mer variert og interessant.

Mynter som kryssord-hint refererer ofte til ord knyttet til penger, valuta og myntenheter, som «øre», «krone», «penny» eller «dollar». Slike hint kan også inkludere historiske eller utenlandske myntnavn, og gir løseren ledetråder til å finne riktige svar i kryssord.

Med over 800 synonymer tilgjengelig, varierer svarene i lengde og opprinnelse, noe som gjør mynt til et vanlig og variert tema i kryssord. Bruk av kryssordhjelpere og synonymordbøker kan effektivt støtte løsningen av mynt-relaterte oppgaver

For å vinne i kryssord med tema «mynt» er det viktig å bygge et bredt ordforråd innen valuta og mynter, samt kjenne til ulike synonymer og myntenheter fra forskjellige land. Analyser kryssordets oppbygging nøye, se etter mønstre og logiske sammenhenger mellom ordene, og bruk kunnskap om prefiks, suffiks og ordstammer for å finne riktige svar.

Vær tålmodig, prøv ulike tilnærminger og bruk ordbøker eller synonymverktøy aktivt for å øke sjansene for å løse gåtene raskt og korrekt.

Denne systematiske tilnærmingen gjør det enklere å mestre mynt-relaterte kryssord og gir en følelse av mestring.

Mynten Kryssord 2 Bokstaver

• ZL – Polsk złoty, valuta i Polen.
• AS – Gammel myntenhet brukt i det gamle Roma.
• AT – Forkortelse for armensk dram, valutaen i Armenia.
• DM – Tysk mark, tidligere valuta i Tyskland før euroen.
• FL – Florin, historisk valuta brukt i flere europeiske land.
• FR – Sveitsisk franc, valutaen i Sveits og Liechtenstein.
• KR – Krone, valuta brukt i Norge, Danmark og Sverige.
• LB – Forkortelse for libanesisk pund.
• LI – Forkortelse brukt for valuta i Liechtenstein (bruker sveitsisk franc).
• MR – Mauritansk ouguiya, valuta i Mauritania.
• PR – Forkortelse for valuta brukt i Puerto Rico (bruker amerikansk dollar).
• RM – Malaysisk ringgit, valutaen i Malaysia.
• SH – Seychellisk rupi, valuta i Seychellene.
• XU – Vietnamesisk xu, en liten underenhet av dong (nå utdatert).

3 Bokstaver Mynter Synonym

• AED – Valutaen i De forente arabiske emirater, kalt dirham.
• AES – Flertallsform for «as», gammel romersk mynt.
• AUR – Islandsk øre, en underenhet av króna (nå utdatert).
• BAN – Rumensk ban, en underenhet av leu.
• BAT – Thailandsk baht, valutaen i Thailand.
• CHF – Sveitsisk franc, valutaen i Sveits og Liechtenstein.
• CSK – Tsjekkoslovakisk koruna, tidligere valuta før landet ble delt.
• ECU – Europeisk valutaenhet brukt før euroen.
• EEK – Estisk kroon, tidligere valuta i Estland før euroen.
• EUR – Euro, valuta brukt i store deler av Europa.
• FEN – Kinesisk fen, en underenhet av yuan.
• FIL – Filippinsk centavo, en underenhet av peso.
• FIM – Finsk mark, valuta i Finland før euroen.
• GRD – Gresk drakme, tidligere valuta i Hellas.
• HAL – Indisk halala, en liten myntenhet brukt i noen gulfstater.
• HAO – Vietnamesisk underenhet av dong (nå utdatert).
• HAU – Gammel valutaenhet i Vest-Afrika.
• JUN – Jugoslavisk dinar, tidligere valuta.
• KIP – Laotisk kip, valuta i Laos.
• LAC – Brukt som forkortelse for lakh, ikke en valuta, men stor tallverdi i India.
• LAK – Laotisk kip, offisiell valuta i Laos.
• LAT – Latvisk lat, valuta før euroen.
• LEI – Rumensk valuta.
• LEK – Albansk lek, valutaen i Albania.
• LEU – Enkeltform av «lei», valuta i Romania og Moldova.
• LEV – Bulgarsk lev, valutaen i Bulgaria.
• MAN – Aserbajdsjansk manat, valuta i Aserbajdsjan.
• MEN – Flertallsform for «man», brukt i noen eldre valutabetegnelser.
• MNA – Forkortelse brukt for valutaen i Myanmar (kyat).
• NKR – Norsk krone, brukt som forkortelse.
• NOK – Offisiell kode for norsk krone.
• ORT – Gammel svensk sølvmynt brukt på 1600–1700-tallet.
• PLZ – Polsk zloty før valutareformen i 1995.
• PYA – Mynt i Myanmar, en underenhet av kyat.
• QAR – Qatarsk riyal, valuta i Qatar.
• ROL – Tidligere rumensk leu før valutareformen.
• RÅD – Ikke en valuta, men noen ganger brukt i eldre tekster som myntbetegnelse.
• SEK – Svensk krone, valutaen i Sverige.
• SEN – Mynt i Malaysia, en underenhet av ringgit.
• SLÅ – Brukt i uttrykket «slå mynt», ikke en egen valuta.
• SOL – Peruansk sol, valuta i Peru.
• SOM – Kirgisisk som, valuta i Kirgisistan.
• SOU – Gammel fransk mynt brukt før franc.
• TRL – Tyrkisk lire, tidligere valuta før valutareformen (nå TRY).
• USD – Amerikansk dollar, valuta i USA.
• WON – Sørkoreansk won, valuta i Sør-Korea.
• YEN – Japansk yen, valuta i Japan.
• ØRE – Underenhet av krone brukt i Norge og Danmark.

Mynten 4 Bokstaver

• ABAS – Gammel arabisk myntenhet brukt i middelalderen.
• ANNA – Tidligere indisk mynt, verdt 1/16 av en rupi.
• BAHT – Valutaen i Thailand.
• BANI – Underenhet av rumensk leu.
• BANU – Flertallsform av bani.
• BATH – Alternativ skrivemåte for thailandsk baht.
• BIGA – Historisk romersk mynt.
• BIRR – Valutaen i Etiopia.
• BUTU – Underenhet av ghanesisk cedi (ikke lenger i bruk).
• CASH – Gammel kinesisk eller indisk småmynt.
• CEDI – Valutaen i Ghana.
• CENT – Vanlig underenhet i mange valutaer (som USD og EUR).
• CHON – Underenhet av nordkoreansk won.
• COIN – Generelt ord for mynt.
• DANK – Uformelt eller slengt uttrykk for penger i noen språk.
• DENI – Makedonsk deni, underenhet av denar.
• DEUT – Tysk småmynt brukt før forening.
• DIME – Amerikansk mynt verdt 10 cent.
• DONG – Vietnamesisk valuta.
• DRAM – Valutaen i Armenia.
• DUIT – Gammel nederlandsk småmynt.
• DURO – Spansk sølvmynt brukt i tidligere århundrer.
• DØYT – Norsk småmynt brukt på 1600–1800-tallet.
• EURO – Valutaen brukt i EU-land.
• EYRI – Islandsk underenhet av króna.
• FELS – Underenhet i Bahrain og noen arabiske land.
• FILS – Underenhet i mange arabiske valutaer.
• FLUS – Flertall av «flu», maltesisk mynt.
• FYRK – Gammel skandinavisk småmynt.
• GROS – Gammel sentraleuropeisk sølvmynt.
• GROT – Polsk småmynt (grosz).
• HVID – Dansk-norsk sølvmynt fra middelalderen.
• HWAN – Tidligere valuta i Sør-Korea før won.
• INTI – Tidligere peruansk valuta.
• JEON – Underenhet av sørkoreansk won.
• JIAO – Underenhet av kinesisk yuan.
• KINA – Valutaen i Papua Ny-Guinea.
• KOBO – Underenhet av nigeriansk naira.
• KOPI – Underenhet av russisk rubel (kopék).
• KRAN – Iransk valutaenhet brukt før rial.
• KUNA – Tidligere kroatisk valuta før euro.
• KURU – Underenhet av tyrkisk lira.
• KYAK – Variant av «kyat», valuta i Myanmar.
• KYAT – Valutaen i Myanmar.
• LAKH – Indisk betegnelse for 100 000, ikke mynt men brukt i økonomi.
• LARI – Valutaen i Georgia.
• LATS – Tidligere valuta i Latvia før euro.
• LEVA – Flertallsform av bulgarsk lev.
• LEVI – Variant av bulgarsk lev.
• LIRA – Historisk valuta i Italia og andre middelhavsland.
• LIRE – Flertallsform av lira.
• LOTI – Valuta i Lesotho, enkeltform av maloti.
• LUMA – Underenhet av armensk dram.
• LWEI – Underenhet av angolansk kwanza.
• MARK – Tidligere valuta i Tyskland og Finland.
• MILL – Teoretisk underenhet (1/1000 dollar), ikke i vanlig bruk.
• MILS – Underenhet brukt i Israel og Jordan tidligere.
• MINA – Gammel gresk eller mesopotamisk vektenhet brukt som mynt.
• MINE – Variantform brukt i historiske tekster.
• MUHR – Gammel indisk gullmynt.
• MÖNT – Tysk/nordisk ord for mynt.
• OBOL – Gammel gresk småmynt.
• OYRA – Islandsk underenhet, alternativ til eyrir.
• PARA – Tyrkisk og balkansk småmynt.
• PENG – Forkortelse brukt for ungarsk pengő, gammel valuta.
• PESO – Valuta brukt i flere latinamerikanske land.
• PICE – Gammel indisk mynt brukt under britisk styre.
• PREG – Gammel portugisisk småmynt.
• PULA – Valutaen i Botswana.
• PULS – Underenhet av afghansk afghani.
• PUND – Britisk pund eller annen valuta med samme navn.
• PYAS – Underenhet av myanmarsk kyat.
• RAND – Valutaen i Sør-Afrika.
• REAL – Valuta i Brasil og tidligere i Portugal og kolonier.
• REIS – Flertallsform av real, gammel portugisisk valuta.
• RIAL – Valuta brukt i Iran, Oman og Jemen.
• RIEL – Valutaen i Kambodsja.
• RUPI – Variant av rupi, brukt i flere asiatiske land.
• RYAL – Gammel valuta i arabiske land, fortsatt i bruk i Jemen.
• SEND – Underenhet brukt i enkelte valutaer, som estisk kroon.
• SENE – Underenhet av samoansk tala.
• SIKT – Ikke en valuta, men kan vise til kontroll/avlesning, feil i kryssord.
• SOLD – Fransk småmynt brukt i middelalderen.
• SPED – Ikke en offisiell valuta; kan være feil eller forkortelse i kryssord.
• SYLI – Tidligere valuta i Guinea.
• TAEL – Gammel kinesisk sølvvekt brukt som betalingsmiddel.
• TAKA – Valutaen i Bangladesh.
• TALA – Valutaen i Samoa.
• TIAR – Persisk gullmynt.
• TIER – Betyr «ti» i tyskspråklig sammenheng; brukt som tall på mynt.
• TOEA – Underenhet av kina i Papua Ny-Guinea.
• TUTT – Gammel norsk myntenhet eller slang for småpenger.
• TYIN – Underenhet av kirgisk som.
• VATU – Valutaen i Vanuatu.
• YUAN – Valutaen i Kina.
• YÜAN – Alternativ skrivemåte for yuan.

5 Bokstaver Mynter Kryssord

• ABASI – Historisk myntenhet brukt i Persia og Afghanistan.
• AGORA – Skillemynt i Israel, underenhet til israelsk shekel.
• ALBUS – Sølvmynt brukt i det tysk-romerske riket i middelalderen.
• ANGEL – Engelsk gullmynt fra 1400- og 1500-tallet med motiv av erkeengelen Mikael.
• ANNAS – Tidligere indisk myntenhet, tilsvarte 1/16 av en rupi.
• ASPER – Liten sølvmynt brukt i Det osmanske riket.
• AURAR – Tidligere skillemynt på Island (1 króna = 100 aurar).
• BAIZA – Skillemynt i Oman, underenhet til rial.
• BELGA – Belgisk myntenhet i en kort periode på 1920-tallet.
• BUTUT – Skillemynt i Gambia, 1 dalasi = 100 butut.
• CASHE – Historisk kinesisk mynt, ofte med firkantet hull i midten.
• CAURI – Kauriskjell brukt som byttemiddel i Afrika og Asia.
• CENTS – Vanlig skillemynt, brukt i mange engelskspråklige land (1/100 av hovedvaluta).
• CENTU – Tidligere skillemynt i Litauen, 1 litas = 100 centu.
• CHIAO – Kinesisk skillemynt, også kjent som jiao, 1/10 av en yuan.
• COLON – Tidligere valuta i Costa Rica og El Salvador.
• CONTO – Uoffisiell benevnelse for tusen escudos i Portugal.
• CRORE – Indisk tallverdi, tilsvarer ti millioner.
• CROWN – Britisk sølvmynt med verdi tilsvarende fem shilling.
• DALER – Historisk valuta i Skandinavia og Europa.
• DENAR – Moderne valuta i Nord-Makedonia og historisk romersk mynt.
• DINAR – Valuta brukt i flere arabiske og nordafrikanske land.
• DMARK – Forkortelse for tyske mark, brukt før euro i Tyskland.
• DOBRA – Valuta i São Tomé og Príncipe.
• DUKAT – Gullmynt brukt i Europa fra middelalderen og fremover.
• EAGLE – Amerikansk gullmynt med pålydende verdi på ti dollar.
• ENØRE – Norsk skillemynt, tidligere brukt, 1/100 av en krone.
• ERTOG – Mongolsk myntenhet i middelalderen.
• EYRIR – Islandsk skillemynt, samme som aurar (flertall).
• FILUS – Skillemynt i Jordan og andre arabiske land.
• FOLLI – Italiensk lokal skillemynt i middelalderen.
• FRANC – Tidligere valuta i Frankrike og flere andre land.
• FRANK – Variant av franc, brukt i ulike europeiske stater.
• FULUS – Kobbermynt brukt i arabiske og islamske riker.
• GOPIK – Skillemynt i Aserbajdsjan, 1 manat = 100 gopik.
• GRANO – Gammel italiensk skillemynt.
• GROAT – Engelsk sølvmynt verdt fire pence, brukt i middelalderen.
• GROOT – Flamsk variant av «gros», betydde «stor» mynt.
• GROSS – Stor mynt i middelalderen, ofte av sølv.
• GROSZ – Skillemynt i Polen, 1 złoty = 100 groszy.
• GRUNK – Historisk tysk småmynt.
• HALER – Skillemynt i Tsjekkia og Slovakia, 1 koruna = 100 haler.
• HALIR – Slovakisk versjon av haler.
• HINNE – Uklar referanse, muligens lokal eller utdatert skillemynt.
• HVIDD – Dansk skillemynt, brukt i senmiddelalderen.
• IMADI – Historisk persisk eller indisk mynt.
• JETON – Pollett eller tellerbrikke brukt til regning og spill.
• KAROR – Indisk tallverdi som tilsvarer ti millioner rupier (samme som crore).
• KAURI – Se «cauri», skjell brukt som betalingsmiddel.
• KHOUM – Skillemynt i Mauritania, 1 ouguiya = 5 khoum.
• KOPEK – Skillemynt i Russland og andre land, 1 rubel = 100 kopek.
• KOULA – Lokalt betalingsmiddel eller smykkepenger i enkelte afrikanske områder.
• KRANS – Tidligere valuta i Østerrike-Ungarn og Sveits.
• KRONA – Valuta i Sverige og Island.
• KRONE – Valuta i Norge og Danmark.
• KROON – Tidligere valuta i Estland før euro (1992–2011).
• KURUS – Tyrkisk skillemynt, 1 lira = 100 kurus.
• LAARI – Skillemynt på Maldivene, 1 rufiyaa = 100 laari.
• LEONE – Valuta i Sierra Leone.
• LEPTA – Skillemynt i Hellas, 1 euro = 100 lepta.
• LIARD – Belgisk og fransk skillemynt i eldre tid.
• LIBRA – Latinsk ord for pund, også brukt som myntenhet i gamle tider.
• LITAS – Tidligere valuta i Litauen før euro.
• LIVRE – Gammel fransk valuta før franc.
• LOUIS – Fransk gullmynt oppkalt etter kong Ludvig (Louis).
• MANAT – Valuta i Aserbajdsjan og Turkmenistan.
• MARKA – Finsk og bosnisk valuta før euro og konvertibel mark.
• MOHUR – Indisk gullmynt brukt under mogulriket og britisk styre.
• MONGO – Mongolsk skillemynt, 1 tögrög = 100 mongo.
• MÖNGÖ – Alternativ skrivemåte for mongo.
• NAIRA – Valuta i Nigeria.
• NGWEE – Skillemynt i Zambia, 1 kwacha = 100 ngwee.
• NOBEL – Gullmynt preget i England under kong Edward III.
• NUMUS – Romersk mynt generelt, betyr «penger» på latin.
• PAISA – Skillemynt i flere sørasiatiske land, 1 rupi = 100 paisa.
• PAISE – Flertallsform eller alternativ stavemåte for paisa.
• PAOLO – Italiensk mynt brukt i Pavestaten.
• PARAS – Tidligere tyrkisk og jugoslavisk skillemynt.
• PENCE – Flertall av penny, britisk skillemynt.
• PENGE – Norsk og dansk ord for penger, men også brukt som skillemynt.
• PENGÖ – Ungarsk valuta før forint, brukt i mellomkrigstiden.
• PENNI – Finsk skillemynt, 1 markka = 100 penni.
• PENNY – Britisk og amerikansk skillemynt.
• PESOS – Flertallsform av peso, brukt i spansktalende land.
• PLATT – Lavvalør mynt eller lokal skillemynt (uklar betydning).
• POUND – Valuta i Storbritannia og flere tidligere kolonier.
• PRENT – Kan referere til preget eller trykket mynt (eldre bruk).
• QURSH – Skillemynt i Midtøsten, 1 rial = 20 eller 40 qursh.
• RIALS – Flertall av rial, brukt i Iran, Oman, Yemen m.m.
• RIJAL – Arabisk form for rial.
• RIYAL – Moderne valuta i Saudi-Arabia og Qatar.
• RUBEL – Tysk form for rubel, brukt i Sentral- og Øst-Europa.
• RUPEE – Valuta i India, Pakistan, Nepal, Sri Lanka m.m.
• RUPIE – Tysk form av rupee.
• RUPYA – Gammelbetegnelse på rupee i India.
• SCUDI – Italiensk flertall for scudo, mynt brukt i Italia.
• SCUDO – Sølvmynt brukt i italienske stater.
• SEKEL – Moderne valuta i Israel (ny israelsk shekel).
• SEKIN – Skillemynt brukt i enkelte arabiske land (uklar nøyaktig bruk).
• SENGI – Skillemynt i Tanzania og Kongo.
• SENIT – Valuta i Tonga, 1 paʻanga = 100 seniti.
• SHAHI – Gammel persisk og afghansk mynt.
• SKRIV – Kan referere til påskrift eller symbol på en mynt (uklar betydning).
• SLANT – Norsk slang for småpenger eller mynter.
• SOLDI – Gammel italiensk skillemynt.
• SOLDO – Enkeltmynt av soldi, brukt i Italia.
• SPENN – Norsk slang for penger.
• SUCRE – Tidligere valuta i Ecuador, erstattet av amerikansk dollar.
• SUNAR – Betegnelse for gull eller gullmynt i India.
• TALER – Historisk sølvmynt, forløperen til dollar.
• TENAR – Uklar betegnelse, kan være lokal form for dinar.
• TENGE – Nåværende valuta i Kasakhstan.
• TETRI – Skillemynt i Georgia, 1 lari = 100 tetri.
• THEBE – Skillemynt i Botswana, 1 pula = 100 thebe.
• TICAL – Tidligere thailandsk mynt, forløperen til baht.
• TIKAL – Historisk mynt eller vektmål brukt i Asia.
• TIØRE – Norsk skillemynt, 1/10 av en krone.
• TOLAR – Tidligere valuta i Slovenia før euro.
• TOMAN – Iransk valuta, 1 toman = 10 rial (brukes uoffisielt).
• TOØRE – Norsk skillemynt, 1/50 av en krone.
• UNCIA – Romersk mynt og vektenhet, 1/12 av et pund.
• ZAIRE – Tidligere valuta i Zaire (nå Den demokratiske republikken Kongo).
• ZEKIN – Gammel jødisk gullmynt (sekel).
• ZLOTI – Polsk valuta, korrekt form: złoty.
• ZLOTO – Polsk betegnelse for «gull».
• ZLOTY – Nåværende valuta i Polen.
• ØRTOG – Norsk eldre myntenhet.
• ØRTUG – Middelaldermynt brukt i Skandinavia, verdt 1/3 mark.

6 Bokstaver Synonym til Mynt

• ABASSI – Historisk iransk sølvmynt brukt i Persia.
• AGORAT – Underenhet av israelsk valuta (agora i flertall).
• ARGENT – Gammelt fransk ord for penger, bokstavelig «sølv».
• ARIARY – Valutaenheten i Madagaskar.
• AUREUS – Romersk gullmynt brukt i oldtiden.
• BALBOA – Panamas valuta, oppkalt etter oppdageren Balboa.
• BEZANT – Bysantinsk gullmynt brukt i middelalderen.
• BILLON – Myntlegering av lite sølv og mye kobber brukt i lavverdi-mynter.
• CENTAI – Flertall av centas, litauisk småmynt.
• CENTAS – Tidligere litauisk myntenhet (hundredel av litas).
• CHEGYA – Myntenhet brukt i Myanmar (Burma).
• CONDOR – Gullmynt fra Sør-Amerika, ofte samlermynt.
• CORONA – Tidligere valuta brukt i Østerrike-Ungarn.
• CORUNA – Variant av «koruna», tsjekkisk eller slovensk valuta.
• CRUSAT – Middelaldermynt med korsmotiv, brukt i Europa.
• CUARTA – Gammel spansk kolonimynt.
• DALASI – Valutaenhet i Gambia.
• DAREIK – Persisk gullmynt fra oldtiden, brukt av Dareios.
• DENIER – Gammel fransk mynt, stammet fra romerske denarius.
• DINERO – Gammel spansk valuta, også betyr «penger» på spansk.
• DIRHAM – Arabisk sølvmynt, fortsatt brukt i flere land (f.eks. UAE).
• DIRHEM – Alternativ stavemåte for dirham.
• DOBLON – Spansk gullmynt, ofte brukt i kolonitiden.
• DOLLAR – Internasjonalt kjent valuta, brukt i mange land.
• DRAKME – Gresk valutaenhet brukt i antikken og før euroen.
• DUBLON – Variant av doblon, spansk gullmynt.
• EKUELE – Tidligere valuta i Ekvatorial-Guinea.
• ESCUDO – Tidligere portugisisk og brasiliansk valuta.
• ESPICE – Feilstavet eller variant av «specie», ekte metallmynt.
• ETTØRE – Norsk mynt med verdi av ett øre.
• FEMMER – Norsk mynt med verdi av fem kroner.
• FEMØRE – Norsk mynt med verdi av fem øre (nå utgått).
• FILLER – Tidligere ungarsk småmynt.
• FLORIN – Europeisk sølvmynt, også brukt i Storbritannia.
• FOLLIS – Senromersk kobbermynt.
• FONDUK – Gammel nordafrikansk handelsmynt.
• FORINT – Nåværende valuta i Ungarn.
• GOURDE – Valuta i Haiti.
• GRIVNA – Ukrainas tidligere myntenhet (før hryvnia).
• GROSCY – Polsk småmynt, flertall av grosz.
• GROSSO – Sølvmynt brukt i middelalderens Italia.
• GROSZY – Polsk myntenhet, underenhet av złoty.
• GUINEA – Britisk gullmynt brukt fram til 1800-tallet.
• GULDEN – Tidligere nederlandsk valuta.
• GYLDEN – Norsk navn på nederlandsk mynt, brukt i historisk kontekst.
• HALALA – Underenhet av saudisk riyal.
• HALATA – Kan være lokal variant av halala.
• HALERU – Tidligere tsjekkisk småmynt.
• HALIRE – Slovakisk myntenhet, underenhet av koruna.
• HELLER – Tysk småmynt brukt i ulike epoker.
• HRYVNA – Ukrainas nåværende valuta.
• KAKANG – Tradisjonell asiatisk mynt eller måleenhet.
• KHOUMS – Mauritansk myntenhet, 1/5 av ouguiya.
• KOBBER – Metall brukt i mynter; også brukt som betegnelse for småmynt.
• KOPPER – Variant av kobber, brukt som slang for småpenger.
• KORONA – Tidligere valuta i Østerrike-Ungarn.
• KORUNA – Tsjekkisk valuta.
• KRONUR – Flertallsform av «króna», islandsk valuta.
• KURANT – Gammel betegnelse på gyldige mynter.
• KWACHA – Valuta i Malawi og Zambia.
• KWANZA – Valuta i Angola.
• LEPTON – Gammel gresk småmynt.
• LIKUTA – Mynt brukt i Den demokratiske republikken Kongo.
• MAKUTA – Flertall av likuta.
• MALOTI – Valuta i Lesotho.
• MARKKA – Tidligere finsk valuta.
• MIDLER – Generelt ord for penger eller økonomiske ressurser.
• MONETA – Latinsk ord for mynt, opprinnelse til «money».
• NICKEL – Metall brukt i mynter, også navn på amerikansk 5-cent.
• NIKKEL – Norsk form for metall brukt i mynter.
• NUMMUS – Romersk småmynt.
• OBOLUS – Gammel gresk småmynt brukt i antikken.
• PAANGA – Tonga sin valuta.
• PAGODE – Indisk mynt brukt i kolonitiden.
• PAISHE – Variant av «paise», indisk småmynt.
• PATACA – Valuta i Macao.
• PENGER – Generell betegnelse for valuta og rikdom.
• PENNIA – Finsk småmynt, underenhet av markka.
• PENNIÄ – Finsk flertallsform av pennia.
• PESETA – Tidligere valuta i Spania.
• PESEWA – Småmynt i Ghana, underenhet av cedi.
• PISTOL – Spansk gullmynt brukt på 1600-tallet.
• POLETT – Erstattningsmynt eller symbolsk mynt brukt i automater.
• PRUTOT – Gammel israelsk småmynt.
• QINTAR – Albansk valutaenhet.
• QUESAL – Guatemalansk valuta, oppkalt etter nasjonalfuglen.
• QUINAR – Romersk mynt verdt fem enheter.
• QURUSH – Underenhet i Midtøsten-valutaer (f.eks. Egypt).
• RAPPEN – Sveitsisk småmynt, underenhet av franc.
• RIDDER – Symbolsk gullmynt brukt i Nederland og Belgia.
• RIJDER – Flamsk variant av ridder-mynt.
• RIKDOM – Generell betegnelse for økonomiske verdier.
• RUPIAH – Valuta i Indonesia.
• SATENG – Stoff, men brukt som slang for penger enkelte steder.
• SENITI – Valuta i Tonga, underenhet av paʻanga.
• SHEKEL – Moderne og gammel valuta i Israel.
• SKJERV – Norsk småmynt brukt i middelalderen.
• SOLIDI – Romersk gullmynt brukt i senantikken.
• SOMALO – Italiensk valuta brukt i tidligere somaliske områder.
• SPECIE – Mynt i metallisk verdi, fysisk valuta.
• SPESIE – Norsk form av «specie», ekte metallmynt.
• STATER – Gresk gull- eller sølvmynt fra antikken.
• STYVER – Gammel nederlandsk mynt, brukt i kolonitiden.
• TALARI – Etiopisk sølvmynt brukt i tidligere tid.
• TALENT – Stor vekt- og myntenhet i antikkens Hellas.
• THALER – Europeisk sølvmynt, opphav til navnet «dollar».
• TICENT – Uklar referanse, muligens fiktiv mynt.
• TIMARK – Ti-mark, regneenhet eller myntverdi i gamle dager.
• TOHVID – Usikker eller fiktiv myntenhet.
• TOMARK – To-mark, regneenhet eller myntverdi.
• TRIENS – Romersk bronsemynt verdt en tredel.
• TUGRIK – Valuta i Mongolia.
• UNIKUM – Unik gjenstand, brukt om sjeldne mynter.
• VALUTA – Generell betegnelse for offisiell betalingsenhet.
• VELLON – Spansk sølvlegering brukt i mynter.
• WAMPUM – Skjellbånd brukt som valuta blant urfolk i Amerika.
• WITTEN – Tysk middelaldermynt i sølv.
• ZECHIN – Venetiansk gullmynt (ducat), brukt i handel.

7 Bokstaver Mynten Kryssord Synonym

• AFGHANI – Afghanistans offisielle valuta siden 1920-tallet.​
• AUGUSTA – Latinsk tittel brukt på mynter for å betegne en keiserinne eller kvinne av høy rang i Romerriket.​
• AUSTRAL – Tidligere argentinsk valuta, brukt mellom 1985 og 1991.​
• BAIOCCI – Flertallsform av «baiocco», en gammel italiensk myntenhet brukt i sentrale Italia, spesielt i Lazio.​
• BAIOCCO – Gammel italiensk valuta brukt i sentrale Italia, spesielt i Lazio.​
• BIGATUS – Romersk denar med bilde av en to-hesters vogn (biga) på baksiden.​
• BOLIVAR – Venezuelas offisielle valuta, oppkalt etter Simón Bolívar .​
• CAROLIN – Tidligere gullmynt brukt i Tyskland og Sverige .​
• CENTAVO – Underenhet av valuta i flere land, tilsvarende 1/100 av hovedenheten, som i Mexico .​
• CENTIME – Tidligere underenhet av franc i Frankrike, Belgia og Luxembourg, tilsvarende 1/100 av en franc .​
• CORDOBA – Nicaraguas offisielle valuta, oppkalt etter conquistadoren Francisco Hernández de Córdoba.​
• CRUZADO – Tidligere portugisisk valuta brukt i ulike perioder mellom 1400- og 1900-tallet.​
• DAALDER – Historisk nederlandsk sølvmynt verdt 1,5 gulden.​
• DARICUS – Persisk gullmynt fra oldtiden, introdusert av Dareios I.​
• DENARII – Flertallsform av denarius, en romersk sølvmynt brukt i republikken og keiserriket.​
• DRACHMA – Gresk valutaenhet brukt i antikken og før euroen.​
• DUKATON – Stor sølvmynt brukt i Nederland og andre europeiske land på 1600- og 1700-tallet.​
• EKPWELE – Tidligere valuta i Ekvatorial-Guinea mellom 1975 og 1985.​
• FRANKEN – Tysk betegnelse for franc, brukt i Sveits og tidligere i Frankrike og Belgia.​
• GUARANI – Paraguays offisielle valuta, oppkalt etter det innfødte Guarani-folket.​
• GUILDER – Engelsk navn for nederlandsk «gulden», tidligere valuta i Nederland.​
• HRYVNJA – Ukrainas offisielle valuta, også kjent som hryvnia.​
• KREUZER – Historisk myntenhet brukt i det tysk-romerske riket og Østerrike.​
• LEMPIRA – Honduras’ offisielle valuta, oppkalt etter den innfødte lederen Lempira.​
• MARKKAA – Tidligere finsk valuta brukt før innføringen av euroen.​
• METICAL – Mosambiks offisielle valuta.​
• MILLIME – Underenhet av tunisisk dinar, tilsvarende 1/1000 av en dinar.​
• OUQUIYA – Mauritanias offisielle valuta.​
• PAHLAVI – Iransk gullmynt introdusert under Pahlavi-dynastiet.​
• PATACON – Stor sølvmynt brukt i Spania og Latin-Amerika på 1700- og 1800-tallet.​
• PENNING – Gammel skandinavisk myntenhet brukt i middelalderen.​
• PESETAS – Tidligere spansk valuta brukt før innføringen av euroen.​
• PFENNIG – Tidligere tysk småmynt, underenhet av mark.​
• PIASTRE – Tidligere valutaenhet brukt i flere land, inkludert Frankrike, Egypt og Syria.​
• POLLETT – Symbolsk mynt brukt i automater eller som erstatning for ekte valuta.​
• QUETZAL – Guatemalas offisielle valuta, oppkalt etter nasjonalfuglen quetzal.​
• RINGGIT – Malaysias offisielle valuta.​
• RUFIYAA – Maldivenes offisielle valuta.​
• SOLIDUS – Romersk gullmynt introdusert av keiser Konstantin I.​
• STUIVER – Historisk nederlandsk mynt verdt 1/20 av en gulden.​
• TAMBALA – Malawis underenhet av valutaen kwacha.​
• TIFRANC – Betegnelse for to-franc-mynt.​
• TIKRONE – Betegnelse for ti-kroners mynt.​
• TIØRING – Norsk mynt med verdi av ti øre (nå utgått).​
• TOKRONE – Norsk mynt med verdi av to kroner.​
• TOØRING – Norsk mynt med verdi av to øre (nå utgått).​
• ØSTMARK – Tidligere valuta brukt i Øst-Tyskland før gjenforeningen.​

8 Bokstaver Synonym til Mynter

• ADRESSER – En adresse, et begrep for en fysisk plassering eller bosted.
• AGNESTEI – En eldre pengeenhet brukt i noen europeiske land.
• AGNUSDEI – Latinsk uttrykk for «Guds lam», symbol på frelse.
• AUSTMARK – En gammeldags pengeseddel brukt i Østerrike.
• BAIOCCHI – En italiensk mynt, kjent for sin gamle verdi.
• BLAFFERT – En type mynt fra 1600-tallet, ofte knyttet til handel.
• BLANKETT – Et papir eller dokument, ofte brukt for transaksjoner.
• BRAKTEAT – En gammel mynt, typisk brukt i middelalderens Europa.
• CAVALIER – En historisk betegnelse på en soldat eller ridder, brukt som myntnavn.
• CENTAVOS – En liten myntenhet, spesielt brukt i latinamerikanske land.
• CISALIER – En gammel mynt fra middelalderen, vanlig i Europa.
• CONDORES – Myntnavn fra Sør-Amerika, opprinnelig fra Spania.
• CRUZEIRO – Tidligere valuta i Brasil, brukt fra 1942-1994.
• DAREIKOS – Persisk mynt brukt i gamle tider.
• DENARIUS – Romersk mynt fra antikken.
• DIDRAKME – En gammel gresk mynt.
• ETTØRING – En liten norsk mynt med lav verdi.
• EUROCENT – En myntenhet i eurovalutaen, mindre enhet enn euro.
• EUROMYNT – Myntenheter i euro, brukt i europeiske land.
• FARTHING – En britisk mynt med lav verdi, brukt historisk.
• FEMDALER – En eldre norsk mynt med en verdi på fem daler.
• FEMKRONE – En norsk mynt, tilsvarer fem kroner.
• FEMTIØRE – En myntenhet i Norge verdt femti øre.
• FEMØRING – En eldre norsk mynt, mindre enhet enn en krone.
• FIREMARK – En gammel mynt med verdi på fire mark.
• FRA BANK – Betyr penger eller mynt utstedt av en bank.
• GIGLIATO – En italiensk mynt som ble brukt under renessansen.
• GROSCHEN – En gammel tysk mynt, vanlig brukt før euroen.
• GULLMARK – En gammel norsk mynt laget av gull.
• GULLMYNT – Mynt laget av gull, brukt i ulike historiske perioder.
• IMPERIAL – En mynt med høy verdi, ofte knyttet til keiserlige land.
• INNPRENT – Et begrep for trykk eller innskrift på mynt.
• KARMONGA – Et gammeldags navn på en mynt fra Øst-Europa.
• KLIPPING – Prosess der deler av en mynt ble klippet bort.
• LIKVIDER – Penger eller eiendeler som er lett omsettelige.
• LOUISDOR – En fransk gullmynt, brukt i det 18. århundre.
• LYKKEØRE – Mynt brukt som lykkebringende objekt.
• MILLIEME – En myntenhet i flere arabiske land.
• MILLIMES – En liten myntenhet brukt i Nord-Afrika.
• MYNTSORT – En type eller variasjon av mynt.
• NAPOLEON – En fransk gullmynt preget med Napoleons bilde.
• NGULTRUM – Myntenhet brukt i Bhutan.
• NØDPENGE – Midlertidig valuta som brukes under kriser.
• PADUANER – En gammel italiensk mynt.
• PAGAMENT – Betaling eller penger, ofte brukt i historisk kontekst.
• PLATMYNT – Mynt laget av platinametall.
• QINDARKA – En gammel mynt fra Albania.
• QUADRANS – En romersk mynt med lav verdi.
• RENMIMBI – Den kinesiske valutaen, brukt i fast kurs.
• RENMINBI – Kinas valuta, også kjent som yuan.
• RIKSMARK – En norsk mynt fra tidligere tider.
• RIKSMYNT – Mynt som representerer rikets valuta.
• RUNEMYNT – En type gammel mynt preget med runer.
• SCYPHATI – En type antikk mynt.
• SESTERTS – En romersk mynt, brukt under det romerske imperiet.
• SHILLING – En gammel britisk mynt, brukt før desimalvaluta.
• SIXPENCE – En britisk mynt med en verdi på seks pence.
• SKATTØRE – En gammel mynt relatert til skatt.
• SKILLING – En gammel norsk mynt, mindre enn en daler.
• SKUEMYNT – En type mynt, ofte referert til i eldre litteratur.
• SLÅ MYNT – Prosessen med å lage mynt fra metall.
• SOLDALER – En gammel mynt brukt under militære betingelser.
• STERLING – Britisk valuta, også kjent som pund.
• STOTINKA – Bulgarsk mynt, lav verdi.
• STOTINKI – Mynt brukt i Bulgaria, mindre enhet av lev.
• SØLVMYNT – En mynt laget av sølv.
• TOURNOIS – En fransk mynt, brukt i middelalderen.
• TRALLING – En liten mynt brukt i historisk kontekst.
• TREDUKAT – En mynt med verdi tre dukater.
• UNCIALIS – En gammel romersk mynt.
• VELSTAND – Økonomisk velstand, relatert til verdi av mynt.
• VESTMARK – En norsk mynt brukt i Vest-Norge.
• VOTAMYNT – En mynt brukt til religiøse formål.
• ZECHINO – En italiensk gullmynt.

9 Bokstaver Mynt i Kryssord

• AGNUS DEI – Latinsk uttrykk for «Guds lam», brukt i religiøs og symbolsk sammenheng.
• ARGENTEUS – Romersk sølvmynt brukt under keiser Diokletian.
• BIRKAMYNT – Gammel nordisk mynt funnet i vikingbyen Birka.
• BOLIVIANO – Nåværende myntenhet i Bolivia.
• BREDDALER – Daler med stor fysisk bredde, brukt i eldre tid.
• CENTESIMO – Mindre valutaenhet brukt i blant annet Italia og Latin-Amerika.
• CISTOPHOR – Gresk sølvmynt brukt i Lilleasia i oldtiden.
• CRUZEIROS – Tidligere brasiliansk valuta i flertallsform.
• DUBBELTJE – Nederlands mynt verdt en tidel av en gylden.
• ENKRONING – Norsk eller svensk mynt verdt én krone.
• FEMKRONER – Norske eller svenske mynter verdt fem kroner.
• FIREDUKAT – En mynt med verdi av fire dukater.
• GULLDALER – Daler laget av gull, brukt i eldre tid.
• GULLDUKAT – Mynt av gull, med opprinnelse i Italia.
• GULLFRANC – Gullbasert versjon av fransk franc.
• GULLKRONE – Krone preget i gull, brukt som betalingsmiddel eller samlerobjekt.
• GULLPENGE – Fellesbegrep for penger laget av gull.
• HALFCROWN – Britisk mynt verdt to og en halv shilling.
• HALFPENNY – Tidligere britisk mynt verdt en halv penny.
• HALVDALER – Halvparten av en daler, brukt i eldre skandinavisk valuta.
• HALVDUKAT – Mynt verdt en halv dukat, vanlig i Europa.
• HALVKRONE – Mynt verdt en halv krone, brukt i Norge og Sverige.
• HOVEDMYNT – Den viktigste myntenheten i et lands pengesystem.
• JERNPENGE – Mynter laget av jern, ofte brukt under krigstider.
• JERNTOØRE – To-øres mynt laget av jern, brukt i Norge tidligere.
• KAROLINER – Svenske gullmynter preget under Karl XI og Karl XII.
• KONTANTER – Fysiske penger i form av mynter og sedler.
• KRONDALER – Daler brukt som underenhet til kroner i eldre tid.
• KRONEMYNT – Mynt preget med kroneverdi, ofte i Skandinavia.
• LINANGENI – Valutaenhet brukt i Eswatini (tidligere Swaziland).
• LOMMERUSK – Småpenger man har løst i lomma.
• LØVEDALER – Mynt med løvemotiv, brukt i Nederland og Skandinavia.
• MILLIEMES – Mindre valutaenhet brukt i blant annet Tunisia og Egypt.
• MINNEMYNT – Mynt preget til minne om en spesiell hendelse eller person.
• MYNTENHET – Grunnenheten i et lands pengesystem.
• NOBELMYNT – Eksklusiv mynt knyttet til ære eller priser, f.eks. gullnobler.
• ORTSTYKKE – Delmynt til ort, brukt i eldre svensk økonomi.
• PADUANERE – Kopimynter laget i Padova, Italia, for samlere.
• PENGERULL – En rull med mynter, som brukes i banker og butikker.
• PRØVEMYNT – En testmynt laget før masseproduksjon.
• QUATTRINI – Italiensk småmynt fra middelalderen.
• QUATTRINO – Enkeltversjon av quattrini, også italiensk småmynt.
• REGNEMYNT – Enhet brukt for regnskap, ikke nødvendigvis fysisk mynt.
• REISEMARK – Myntenhet brukt under reiser, ofte spesiallaget.
• RENTEMARK – Betegnelse på pengesystem med rente- eller avkastningstilknytning.
• RIGSDALER – Dansk-norsk valuta brukt før innføringen av kroner.
• RIKSDALER – Tidligere valuta i Sverige og Norge før kronesystemet.
• ROSENOBEL – Gammel engelsk gullmynt med rose-motiv.
• SCHILLING – Tidligere valuta brukt i Østerrike og Storbritannia.
• SECHSLING – Tysk småmynt verdt seks heller.
• SHILLINGS – Flertall av shilling, brukt i Storbritannia.
• SILDERISP – Kallenavn på norsk småmynt, særlig bruk av sølvfarget metall.
• SINKTIØRE – Tiøre laget av sink, brukt under krigstider.
• SKRUDALER – Pyntemynt i form av daler, ofte brukt i drakt eller gave.
• SKUEPENGE – Mynt laget for visning eller seremoni, ikke sirkulasjon.
• SKYLDMARK – Myntenhet knyttet til skyldbetalinger, ofte i middelalderen.
• SMÅPENGER – Mynter med lav verdi, brukt til veksling.
• SOVEREIGN – Britisk gullmynt med høy verdi.
• SØLVDALER – Daler laget av sølv, brukt i Skandinavia.
• SØLVDENAR – Denar laget av sølv, brukt i Romerriket.
• SØLVKRONE – Krone preget i sølv, ofte eldre mynter.
• SØLVPENGE – Fellesbetegnelse på mynter laget av sølv.
• SØLVRUBEL – Rubel laget i sølv, brukt i Russland.
• THEORIKON – Gresk mynt brukt til betaling av teaterbilletter for borgere.
• TIKRONING – Mynt verdt ti kroner.
• TIPFENNIG – Tysk småmynt, tilsvarer ti pfennig.
• TJUEKRONE – Norsk eller svensk mynt verdt tjue kroner.
• TOKRONING – Mynt verdt to kroner.
• TREMISSIS – Gammel romersk gullmynt verdt en tredjedel av solidus.
• TYVEKRONE – Norsk eller dansk mynt verdt tyve kroner.
• TÆREPENGE – Mynter som gradvis mister verdi, typisk brukt i spesialsystemer.
• VERDIMYNT – Mynt med pålydende verdi og reell verdi i metall.
• VERDISIDE – Siden av mynt med pålydende verdi.
• VOTIVMYNT – Religiøs mynt brukt som offergave eller symbol.

10 Bokstaver Kryssord Mynten

• ALBERTINER – Sølvmynt fra middelalderen preget av hertug Albert av Østerrike.
• ANTONINIAN – Romersk sølvmynt innført av keiser Caracalla.
• BILLONMYNT – Mynt laget av en blanding av edelt metall og kobber.
• BRONSEMYNT – Mynt laget hovedsakelig av bronse.
• BYSANTINER – Gull- eller sølvmynt fra det bysantinske riket.
• CENTESIMOS – Små myntenheter brukt i flere latinamerikanske valutaer.
• CHERVONETS – Russisk gullmynt fra sovjettiden og tidligere.
• DEKADRAKME – Stor antikk gresk sølvmynt verdt ti drakmer.
• EMALANGENI – Myntenhet brukt i Eswatini (tidligere Swaziland).
• ENSKILLING – Gammel svensk og dansk kobbermynt verdt én skilling.
• EURODOLLAR – Amerikanske dollar innskutt i europeiske banker.
• EUROVALUTA – Valuta innskutt utenfor utstederlandet.
• FEMKRONING – Norsk mynt verdt fem kroner.
• FEMTIØRING – Tidligere norsk mynt verdt femti øre.
• FIJIDOLLAR – Myntenheten brukt i Fiji.
• FREDRIKVIN – Historisk mynt knyttet til kong Fredrik.
• GOLTGYLDEN – Tidligere nederlandsk gullmynt.
• GROVKURANT – Mynt med lav finhet eller grov legering.
• GULLGYLDEN – Gullmynt brukt i Nederland og Tyskland.
• GULLRIDDER – Symbolsk eller verdifull gullmedalje eller mynt.
• GULLSTATER – Greske gullmynter fra antikken.
• GULLSTYKKE – Generell betegnelse på en mynt laget av gull.
• HALF-EAGLE – Amerikansk gullmynt verdt fem dollar.
• HEDEBYMYNT – Vikingtidsmynt fra handelsbyen Hedeby.
• HOLPENNING – Liten middelaldersk mynt fra Skandinavia.
• HULPENNING – Mynt med hull i midten, ofte brukt i Norden.
• JENMINPIAO – Kinesisk papirpengeseddel, også kjent som renminbi.
• JERNETTØRE – Norsk ettøresmynt laget av jern.
• JERNFEMØRE – Norsk femøresmynt laget av jern.
• JUDASPENGE – Betegnelse på forræderisk eller blodpenger.
• KASTEPENGE – Symbolske mynter kastet som ofring eller i brønner.
• KOBBERDANK – Tung kobbermynt, ofte av lav verdi.
• KOBBERMYNT – Mynt laget hovedsakelig av kobber.
• KOPPARMYNT – Svensk betegnelse på kobbermynt.
• KOPPERDANK – Variant av kobberdank, tung kobbermynt.
• KOPPERMYNT – Alternativ skrivemåte for kobbermynt.
• KRYSSDALER – Mynt med korsmotiv, ofte fra middelalderen.
• KURANTMYNT – Mynt med lovlig betalingsverdi.
• LOUISBLANC – Fransk gullmynt preget under Ludvig XIV.
• LYKKEPENGE – Symbolsk mynt for hell og lykke.
• MARK BANCO – Historisk tysk bankmynt.
• MARKSTYKKE – Mynt verdt en mark, brukt i Tyskland og Norden.
• MILARESION – Bysantinsk sølvmynt brukt fra 800-tallet.
• MINNEPENGE – Mynt laget til minne om en hendelse eller person.
• MYNTSTYKKE – Generell betegnelse på en enkelt mynt.
• NEUKREUZER – Tysk mynt fra 1800-tallet.
• NIKKELMYNT – Mynt laget hovedsakelig av nikkel.
• PENGEENHET – Grunnenhet for en valuta, f.eks. kroner.
• REICHSMARK – Tysk valuta fra 1924 til 1948.
• REISEDALER – Mynt brukt av reisende, ofte av høy verdi.
• RENMINBIAO – Alternativ skrivemåte for kinesisk valutaenhet.
• RENTENMARK – Midlertidig tysk valuta etter hyperinflasjon.
• RUNDSTYKKE – Spøkefullt brukt som betegnelse på mynt (egentlig bakverk).
• SESTERTIUS – Stor romersk bronsemynt.
• SILDEFLASS – Spøkefullt navn på ubrukelig småpenger.
• SKEIDEMYNT – Mynt brukt til symbolsk betaling i ridderturnering.
• SKILLEMYNT – Mynt av lav verdi, brukt for veksling.
• SKIPSNOBEL – Høyverdig mynt brukt i skipsfart eller handel.
• SKYLDDALER – Daler brukt for å betale gjeld eller avgifter.
• SLETTDALER – Mynt uten mønster (slett), ofte gammel.
• SPECIDALER – Sølvmynt brukt i Danmark og Norge på 1700–1800-tallet.
• SPESIDALER – Variant av speciedaler, brukt i Skandinavia.
• SPESIDUKAT – Spesialpreget gullmynt, ofte for samlere.
• SPILLEMYNT – Lekemynt brukt i spill og leketøy.
• STORBRONSE – Stor mynt laget av bronse.
• STYKKDALER – Enkeltmynt verdt én daler.
• SUBAERATER – Romersk mynt med billigere metall under sølvbelegg.
• SUBPLUMBAT – Forfalsket mynt med blykjerne.
• SØLVDOLLAR – Amerikansk sølvmynt verdt én dollar.
• SØLVGYLDEN – Sølvutgave av gylden, brukt i Europa.
• SØLVPENGER – Penger laget av sølv.
• SØLVSPESIE – Sølvmynt brukt som betalingsmiddel i Norge.
• SØLVSTATER – Greske sølvmynter fra antikken.
• SØLVSTYKKE – Generell betegnelse på sølvmynt.
• TISHILLING – Britisk mynt verdt ti shilling.
• TOSHILLING – Britisk mynt verdt to shilling.
• TOSKILLING – Dansk eller norsk mynt verdt to skilling.
• TREPENNING – Mynt verdt tre penninger i middelalderen.
• VALUTAMYNT – Mynt brukt i utenlandsk valuta.
• VENEZOLANO – Mynt og valuta brukt i Venezuela.
• YTTERSTING – Gammeldags betegnelse på ytterste betaling eller offer.

Mynt Kryssord 11 Bokstaver

• AUGUSTDALER – Sølvmynt preget i tiden rundt keiser Augustus.
• BRILLEDUKAT – Spesiell dukatmynt med karakteristisk design, ofte med dobbeltramme.
• BYSANTINERE – Mynter fra det bysantinske riket, ofte i gull eller sølv.
• CISTOPHORUS – Stor sølvmynt brukt i antikkens Lilleasia.
• DALERSTYKKE – Enkeltmynt verdt én daler, brukt historisk i Norden.
• DEMARETEION – Stor antikk mynt fra Sicilia, kjent for høy kunstnerisk kvalitet.
• ENGELSDALER – Daler brukt i England eller påvirket av engelsk myntsystem.
• ENKRONEMYNT – Norsk mynt verdt én krone.
• FIRSKILLING – Gammel norsk eller dansk mynt verdt fire skilling.
• FOLKEDOLLAR – Symbolsk eller uoffisiell betegnelse på enkle pengesedler brukt blant folk.
• FREDERIKDOR – Gammel tysk gullmynt preget under kong Frederik.
• GEORGSDALER – Mynt preget under kong George i Storbritannia eller Tyskland.
• HALVPENNING – Mynt verdt en halv penning, brukt i middelalderen.
• HENVEND DEG – Ikke et myntbegrep, men en oppfordring; trolig feiltolket i kryssord.
• JAKOBSDALER – Daler preget under kong Jakob av Skottland/England.
• JERNTOØRING – Norsk mynt verdt to øre laget av jern.
• KOBBERSLANT – Liten mynt laget av kobber, brukt i hverdagsbetaling.
• KOBBERTOØRE – Kobbermynt verdt to øre.
• KOPPARSLANT – Svensk betegnelse på liten kobbermynt.
• KOPPARTOØRE – Svensk kobbermynt verdt to øre.
• KOPPERPENGE – Generell betegnelse på kobbermynter.
• KOPPERSLANT – Variant av liten kobbermynt brukt i hverdagen.
• KOPPERTOØRE – Norsk eller dansk kobbermynt verdt to øre.
• KRONESTYKKE – Enkeltmynt verdt én krone.
• KURANTDALER – Daler med full verdi og offisiell betalingsstatus.
• KURANTDUKAT – Lovlig sirkulerende dukat, ofte i gull.
• MILIARESION – Sølvmynt fra bysantinsk tid.
• NAPOLEONDOR – Fransk gullmynt preget under Napoleon.
• NØDSKILLING – Midlertidig mynt laget i krisetider.
• PENGESTABEL – Stabel med mynter eller pengesedler.
• PENGESTYKKE – Enkelt pengestykke eller mynt.
• QUADRIGATUS – Romersk sølvmynt med motiv av firespann.
• SCISSIALIER – Gammel italiensk sølvmynt (lite brukt begrep).
• SINKTIØRING – Mynt verdt ti øre laget av sink.
• SMÅSKILLING – Liten skillemynt av lav verdi.
• SPECIEDALER – Sølvmynt brukt i Danmark og Norge med høy verdi.
• SPESIEDALER – Alternativ skrivemåte for speciedaler.
• SVENSKDALER – Daler brukt i Sverige.
• SØLVPENNING – Sølvmynt brukt i middelalderen.
• SØLVPJASTER – Små sølvmynter, gjerne fra eldre norsk eller dansk myntsystem.
• TETRADRAKME – Gresk sølvmynt verdt fire drakmer.
• TIKRONEMYNT – Norsk mynt verdt ti kroner.
• TJUEKRONING – Norsk mynt verdt tjue kroner.
• TRADEDOLLAR – Amerikansk mynt laget for handel med Asia.
• TRESKILLING – Mynt verdt tre skilling, ofte preget i Skandinavia.
• TSJERVONETS – Russisk eller sovjetisk gullmynt.
• ULFELDTMYNT – Mynt knyttet til Corfitz Ulfeldt, ofte falsk eller uoffisiell.
• VICTORIATUS – Romersk sølvmynt med bilde av seiersgudinnen Victoria.

12 Bokstaver Synonym til Mynt Kryssord

• ALBANIA MYNT – Mynt brukt i Albania, ofte kalt lek eller qindarka.
• CHRISTIANDOR – Gullmynt preget under kong Christian i Danmark-Norge.
• FEMKRONEMYNT – Norsk mynt verdt fem kroner.
• FEMOGTJUEØRE – Mynt verdt 25 øre, tidligere brukt i Norge.
• FEMOGTYVEØRE – Alternativ skrivemåte for femogtjueøre.
• FIRESKILLING – Mynt verdt fire skilling, brukt i Danmark og Norge.
• GULLBRAKTEAT – Tynn, enkeltsidig gullmynt fra middelalderen.
• HALVBRAKTEAT – Mindre brakteat laget av sølv eller gull.
• HALVSKILLING – Mynt verdt en halv skilling.
• HENRIKSNOBEL – Gullmynt preget under kong Henrik, ofte i England.
• JERNETTØRING – Mynt av jern verdt ett øre.
• JERNFEMØRING – Mynt av jern verdt fem øre.
• KEYSERGYLDEN – Keiserlig gylden brukt i det tysk-romerske riket.
• KOBBERDANGEL – Liten kobbermynt, ofte med lav verdi.
• KOBBERETTØRE – Kobbermynt verdt ett øre.
• KOBBERFEMØRE – Kobbermynt verdt fem øre.
• KOPPARDANGEL – Svensk versjon av kobberdangel.
• KOPPARETTØRE – Svensk ettøre i kobber.
• KOPPARFEMØRE – Svensk femøre i kobber.
• KOPPERDANGEL – Kobbermynt av samme type som kobberslant.
• KOPPERETTØRE – Kobbermynt verdt ett øre.
• KOPPERFEMØRE – Kobbermynt verdt fem øre.
• KRONSKILLING – Overgangsmynt mellom skilling og krone.
• KVARTPENNING – Mynt verdt en fjerdedel av en penning.
• PHILIPSALER – Sølvmynt preget under Filip II av Spania.
• PORTUGALØSER – Stor gullmynt fra Portugal, brukt internasjonalt.
• REGNINGSMYNT – Mynt brukt som regneenhet, ikke nødvendigvis fysisk.
• RIJKSDAALDER – Nederlandsk sølvmynt, stamfar til «daler».
• RIKSBANKTEGN – Pengeseddel eller tegn utstedt av Riksbanken.
• ROMERSK MYNT – Mynt fra antikkens Romerrike, som denar eller sestertius.
• RYTTERPENGER – Mynter preget med ryttermotiv, brukt i sentraleuropa.
• SEMUNCIAL-AS – Gammel romersk bronsemynt fra før keisertiden.
• SINKFEMTIØRE – Sinkmynt verdt femti øre.
• SKILLINGMYNT – Generell betegnelse på mynter i skillingverdi.
• TICENTSTYKKE – Mynt verdt ti cent, brukt i ulike valutaer.
• TJUEFEMØRING – Mynt verdt 25 øre.
• TOLVSKILLING – Mynt verdt tolv skilling.
• UNGARSK MYNT – Mynt brukt i Ungarn, som forint eller pengő.
• WAPPENMÜNZEN – Tysk heraldisk mynt med våpenskjoldmotiv.
• ÅTTESKILLING – Mynt verdt åtte skilling.

13 Bokstaver Mynt Kryssord

• ALBERTUSDALER – Sølvmynt preget med portrett av hertug Albert, brukt i det tysk-romerske riket.
• CHRISTOPHORUS – Mynt eller medalje med St. Kristoffer, beskytter for reisende.
• ENKRONESTYKKE – Norsk mynt verdt én krone.
• ETTERSTAVELSE – Språklig del som legges til slutten av et ord, ikke en mynttype.
• JOACHIMSDALER – Opprinnelig sølvmynt fra Joachimsthal i Bøhmen, opphav til «daler».
• KLEMMERGYLDEN – Historisk tysk gylden, preget i byen Klemmen eller av navngitt fyrste.
• KOBBERTOØRING – Kobbermynt verdt to øre.
• KOPPARTOØRING – Svensk toøre laget av koppar (kobber).
• KOPPERTOØRING – Norsk kobbermynt verdt to øre.
• KRONINGSDALER – Mynt preget i forbindelse med en kongelig kroning.
• LYKKESKILLING – Symbolsk eller dekorativ skilling brukt som lykkemynt.
• RIKSBANKDALER – Daler knyttet til utstedelse fra Riksbanken i Sverige.
• SPANSK PESETA – Tidligere valuta i Spania før euro, delt i 100 centimos.
• SVEITSERFRANC – Valutaen i Sveits, kjent for stabilitet og bruk i banker.
• TIKRONESTYKKE – Norsk mynt verdt ti kroner.
• TJUEKRONEMYNT – Norsk mynt verdt tjue kroner.
• TOKRONESTYKKE – Norsk mynt verdt to kroner.

14 Bokstaver Mynt Synonym

• ANSIKTSKILLING – Mynt med ansiktsmotiv, ofte brukt som dekorativ eller minnemynt.
• BURGUNDERDALER – Mynt brukt i Burgund, ofte knyttet til handelsvirksomhet.
• DANSK SKUEMYNT – Dansk prøve- eller visningsmynt, ikke nødvendigvis i sirkulasjon.
• FEMKRONESTYKKE – Norsk mynt verdt fem kroner.
• FEMOGTJUEØRING – Mynt verdt 25 øre, tidligere brukt i norsk valuta.
• FEMOGTYVEØRING – Alternativ skrivemåte for femogtjueøring.
• FIREMARKSTYKKE – Mynt verdt fire mark, brukt i eldre valutahistorie.
• JOACHIMSTHALER – Sølvmynt fra Joachimsthal i Bøhmen; opprinnelsen til «daler».
• KOBBERETTØRING – Kobbermynt verdt ett øre.
• KOBBERFEMØRING – Kobbermynt verdt fem øre.
• KOBBERSKILLING – Skilling laget av kobber, brukt i Skandinavia.
• KOPPARETTØRING – Svensk ettøre i koppar (kobber).
• KOPPARFEMØRING – Svensk femøre i koppar (kobber).
• KOPPARSKILLING – Svensk skilling laget av koppar (kobber).
• KOPPERETTØRING – Norsk kobbermynt verdt ett øre.
• KOPPERFEMØRING – Norsk kobbermynt verdt fem øre.
• KOPPERSKILLING – Skilling laget av kopper (kobber), brukt i eldre norsk økonomi.
• KRONERIKSDALER – Mynt som kombinerer verdien av en krone og riksdaler.
• SINKFEMTIØRING – Femtiøring laget av sink, brukt under metallmangel.
• VILLMANNSDALER – Dekorativ eller fantasimynt med motiv av «villmenn».
• WENDENPFENNIGE – Tysk middelaldermynt brukt i Wendland-regionen.

15 Bokstaver Mynter Kryssord

• BETALINGSMIDDEL – Generelt begrep for noe som brukes til å betale med, som mynter eller sedler.
• PHILIPPUSGYLDEN – Gylden preget under Filip II av Spania, brukt i nederlandske og spanske områder.
• POSTULATSGYLDEN – Hypotetisk eller ikke-offisiell gylden, nevnt i kilder men lite dokumentert.
• SOVJETISK RUBEL – Myntenheten i det tidligere Sovjetunionen (RUB), brukt fram til oppløsningen i 1991.

16 Bokstaver Mynten Synonym

• FIREHVIDSKILLING – Historisk dansk mynt tilsvarende fire «hvide» eller småskilling.
• GAMMELGRESK MYNT – Mynt brukt i antikkens Hellas, som drakmer og tetradrakmer.
• SINKFEMOGTJUEØRE – Femogtjueøring laget av sink, brukt i perioder med metallmangel.
• SINKFEMOGTYVEØRE – Alternativ skrivemåte for sinkfemogtjueøre.

17 Bokstaver Mynt Kryssord Synonym

KONSEKRASJONSMYNT – Seremoniell mynt preget i anledning av innvielse eller kroning av en konge eller annen høytidelig hendelse.

18 Bokstaver Mynt Synonym

• ANSIKTÅTTESKILLING – Åtteskilling med avbildet ansikt, ofte brukt som minne- eller sirkulasjonsmynt.
• ARGENTINSK AUSTRAL – Tidligere myntenhet i Argentina (1985–1991), erstattet av peso.
• MYNTENHET I UNGARN – Henviser til valuta brukt i Ungarn, som forint (nåværende) eller pengő (historisk).
• PARYKKÅTTESKILLING – Åtteskilling med motiv av person med parykk, vanlig i barokk- og rokokkotid.
• ROMERSK BRONSEMYNT – Mynt av bronse brukt i Romerriket, f.eks. as, dupondius eller sestertius.
• TOLVSKILLINGSTYKKE – Mynt verdt tolv skilling, brukt i eldre dansk og norsk pengesystem.

19 Bokstaver Synonym til Mynt Kryssord

KASAKHSTANSKE TENGE – Nåværende offisielle valuta i Kasakhstan, innført i 1993 etter oppløsningen av Sovjetunionen.

22 Bokstaver Synonym til Mynten

• DANSK SKUEMYNT AV GULL – Gullmynt preget som representasjonsmynt (ikke til sirkulasjon), ofte til seremoniell bruk i Danmark.
• MYNTENHET I KASAKHSTAN – Henviser til valutaen tenge, som er Kasakhstans offisielle betalingsmiddel siden 1993.

24 Bokstaver Mynt

• MYNTENHET I TURKMENISTAN – Henviser til manat, den offisielle valutaen i Turkmenistan siden 1993.
• SKILLEMYNT I AFGHANISTAN – Refererer til pul eller qiran, tidligere brukt som mindre enheter under afghanske afghani.

Mynter i Kryssord 25 Bokstaver

SKILLEMYNT I TURKMENISTAN – Kalles tenge, som er underenheten til manat (1 manat = 100 tenge), brukt til små transaksjoner i Turkmenistan.