600+ Sjødyr Kryssord for Nybegynnere og Viderekomne

Sjødyr kryssord synonym

Når man løser kryssord, er det vanlig å komme over ledetråder som «sjødyr.» Dette kan referere til mange ulike dyr som lever i havet, og det finnes flere mulige synonymer som kan passe, avhengig av antall bokstaver og konteksten i kryssordet. Vanlige synonymer kan være «sel», «hai», «blekksprut», «krabbe», «ål» eller «rokke».

For mer kompliserte oppgaver kan også navn på mer eksotiske sjødyr som «manet» eller «delfin» brukes. Det er alltid lurt å tenke på dyrets habitat og antall bokstaver som passer inn.

Vanlige sjødyr som dukker opp i kryssord inkluderer korte og kjente navn som «sel», «ål», «krabbe», «hai», og «rokke». Disse ordene er populære fordi de er lette å plassere og passer ofte inn i kryssordets rutenett.

I tillegg er det lurt å kjenne til ord som er vanlige i kryssordverdenen, men kanskje ikke brukes så ofte i dagligtale. Eksempler kan være «skate» (en type rokke) eller «torsk» (en vanlig matfisk).

Kryssord-hint kan være direkte, som for eksempel «dyr i havet», eller mer indirekte og kryptiske, som «svømmer med finner» eller «lever i saltvann». Slike hint krever at man tenker kreativt og vurderer flere muligheter.

Vanlige hint for sjødyr kan inkludere beskrivende ord som «rovdyr i havet» (hai), «skallbærende sjødyr» (krabbe), eller «lang og slank fisk» (ål). Antall bokstaver og kjente bokstaver i løsningen gir ofte viktige ledetråder for å finne riktig svar.

Mange erfarne kryssordløsere bruker kontekstuelle hint, som andre ord i nærheten av løsningen, for å hjelpe til med å identifisere riktig sjødyr.

Sjødyr kryssord 3 bokstaver

• DIL: En type flat fisk.
• DYR: Et generelt ord for levende vesen, kan inkludere sjødyr.
• HAI: En stor rovfisk med skarpe tenner.
• ISE: En type liten krepsdyr.
• KOT: En sjelden dialektform for sel.
• LYR: En type torskefisk.
• PIR: En liten art av kutlinger (små fisk).
• RUR: Små krepsdyr som fester seg til overflater.
• RØE: En type laksefisk som lever i ferskvann og brakkvann.
• SEI: En type torskefisk.
• SEL: Et pattedyr som lever i havet.
• SIL: Små, avlange fisk som ofte svømmer i store stimer.
• UER: En piggfinnefisk med giftige pigger.
• UFS: En stor, stygg utseende fisk.
• VAR: En type flat fisk, lik kveite.

Sjødyr 4 bokstaver

• AEGA: En type isopoder (marint krepsdyr).
• ARCA: En type skjell.
• AUAR: En eldre betegnelse for en type and. (Although ‘and’ is a bird, some species can be found near or on water, potentially appearing in a broad ‘sea creature’ crossword).
• AURE: En type ørret (ferskvannsfisk, but related to salmonids which have marine phases).
• ERKN: En sjelden dialektform for en liten fisk.
• FISK: Et generelt ord for et vannlevende virveldyr med finner.
• HEGG: Et treslag (not a sea creature).
• HURR: En type laksefisk (ferskvannsfisk, but related to salmonids which have marine phases).
• HVAL: Et stort pattedyr som lever i havet.
• ISER: En dialektform for is (not a sea creature).
• KNØL: En rundaktig fortykkelse (kan referere til visse sjødyr med knudrete overflate).
• KRIL: Små krepsdyr som er en viktig del av næringskjeden i havet.
• KVAL: En alternativ stavemåte for hval (et stort pattedyr som lever i havet).
• LAKE: En ferskvannsfisk i torskefamilien (unlikely to be a primary ‘sea creature’).
• LAKS: En type laksefisk som lever i både ferskvann og saltvann.
• LIMA: En type skjell.
• LONG: En langstrakt torskefisk.
• LUBB: En type torskefisk.
• LØYE: En liten karpefisk (mostly freshwater).
• MORT: En liten karpefisk (mostly freshwater).
• NISE: En liten tannhval.
• NYSE: Å puste kraftig ut gjennom nesen (ikke et sjødyr).
• NYSS: En plutselig utånding gjennom nesen (ikke et sjødyr).
• PALE: En type laksefisk (ferskvannsfisk, but related to salmonids which have marine phases).
• REKE: Et lite krepsdyr med lang kropp og antenner.
• SILD: En liten, fet fisk som ofte svømmer i store stimer.
• SPIR: En tynn, spiss gjenstand (ikke et sjødyr).
• STØR: En stor, primitiv beinfisk.
• TERT: En liten fugl (seabird).
• TUNA: En stor, hurtigsvømmende fisk i makrellfamilien.
• UERE: En alternativ stavemåte for uer (en piggfinnefisk med giftige pigger).
• ULKE: En piggfinnefisk med et stort hode.
• VAGN: Et kjøretøy (ikke et sjødyr).

5 bokstaver Sjødyr

• AKKAR: En type tiarmet blekksprut.
• AKKER: En dialektform for åker (ikke et sjødyr).
• ASELL: En type isopoder (små krepsdyr).
• ASPER: En type karpefisk (mostly freshwater).
• AUGAR: En eldre betegnelse for øyne (ikke et sjødyr).
• AURER: Flertallsform av aure (en type ørret).
• AUXID: En type tunfisk.
• BLEKE: En liten blekksprut.
• BRASE: En type karpefisk (mostly freshwater).
• FLIRE: En type flyndrefisk.
• GJEDD: En rovfisk med spisst hode og tenner (mostly freshwater).
• GOPLE: En manet.
• GULHÅ: En type hai.
• GULÅL: En ung ål som har sin første tid i ferskvann.
• HORKE: En type pigghud (sjøpølse).
• HYDRA: Et lite ferskvannsdyr med tentakler (unlikely to be a primary ‘sea creature’).
• KOBBE: En type sel.
• KRAKE: En stor blekksprut eller et mytisk sjømonster.
• KREPS: Et krepsdyr med klør.
• KRILL: Små krepsdyr som er en viktig del av næringskjeden i havet.
• LODDE: En liten laksefisk som lever i havet.
• LUBBE: En alternativ stavemåte for lubb (en type torskefisk).
• LØYER: Flertallsform av løye (en liten karpefisk).
• MANAT: Et stort planteetende sjøpattedyr (sjøku).
• MANET: Et nesledyr med en geleaktig kropp og tentakler.
• MOLLY: En liten ferskvannsfisk (unlikely to be a primary ‘sea creature’).
• MOSSA: En type lav (ikke et sjødyr).
• MOSSE: En myr (ikke et sjødyr).
• MULLE: En type piggfinnefisk med skjeggtråder.
• MULTE: En type leppefisk.
• MUSSA: En dialektform for mus (ikke et sjødyr).
• MUSSE: En dialektform for mus (ikke et sjødyr).
• NISER: Flertallsform av nise (en liten tannhval).
• NUVER: Flertallsform av nuve (en type vannplante, though some can be marine).
• PIRÅL: En type rundorm som kan være parasittisk på fisk.
• REKER: Flertallsform av reke (et lite krepsdyr med lang kropp og antenner).
• ROKKE: En flat bruskfisk med brede finner.
• RURER: Flertallsform av rur (små krepsdyr som fester seg til overflater).
• SALPE: Et sekkdyr som lever i havet.
• SELER: Flertallsform av sel (et pattedyr som lever i havet).
• SEPIA: En type tiarmet blekksprut med blekksekk.
• SILER: Flertallsform av sil (små, avlange fisk som ofte svømmer i store stimer).
• SKATE: En flat bruskfisk, lik rokke, men med spissere vinger.
• SNADD: En dialektform for småfisk.
• SNEGL: Et bløtdyr med eller uten skall (både land- og sjøvarianter finnes).
• SVAMP: Et enkelt flercellet dyr som lever i vann.
• TORSK: En vanlig matfisk i havet.
• TROLL: Et mytisk vesen (ikke et sjødyr).
• TUNGA: En muskuløs del av munnen (ikke et sjødyr).
• TUNGE: En type flat fisk med avlang kropp.
• UFSER: Flertallsform av ufs (en stor, stygg utseende fisk).
• ULKER: Flertallsform av ulke (en piggfinnefisk med et stort hode).

6 bokstaver synonym til Sjødyr

• BLÅHAI: En type stor, blåfarget hai.
• BLÅSEL: Det kraftige utpustet fra en hval.
• BRASEN: En alternativ stavemåte for brase (en type karpefisk).
• DELFIN: Et intelligent sjøpattedyr i hvalfamilien.
• DOGGER: Et grunt område i Nordsjøen (ikke et sjødyr i seg selv).
• ERKNER: Flertallsform av erkn (en sjelden dialektform for en liten fisk).
• FISKER: En person som fanger fisk (ikke et sjødyr i seg selv).
• GOPLER: Flertallsform av gople (en manet).
• GRÅSEL: En stor selart.
• HAVDYR: Et generelt ord for dyr som lever i havet.
• HAVERT: En stor selart langs kysten.
• HAVMUS: En merkelig bruskfisk med et karakteristisk utseende.
• HORKER: Flertallsform av horke (en type pigghud, sjøpølse).
• HULDYR: Et mytisk underjordisk vesen (ikke et sjødyr).
• HUMMER: Et stort krepsdyr med store klør.
• HVALER: Flertallsform av hval (et stort pattedyr som lever i havet).
• HVALKU: En hunnhval.
• IDMORT: En kombinasjon av id og mort (små karpefisker).
• ISGALT: En type hai som lever i kalde farvann.
• ISMORT: En mort som lever i kalde områder (mostly freshwater).
• KARETT: En type havskilpadde.
• KOBBER: Et metall (ikke et sjødyr).
• KORALL: Et marint virvelløst dyr som danner harde strukturer.
• KRABAT: En rampete person (ikke et sjødyr).
• KRABBE: Et krepsdyr med ti bein og et bredt skall.
• KVEITE: En stor, flat fisk.
• LYSING: En type torskefisk med lysende sider.
• MEDUSE: Et vitenskapelig navn for maneter.
• MORILD: Lysfenomen i havet forårsaket av plankton.
• MURENE: En langstrakt rovfisk med skarpe tenner som lever i havet.
• NAUTIL: En type blekksprut med et ytre spiralformet skall.
• NEKTON: Samlebetegnelse for aktivt svømmende organismer i vann.
• PINGVIN: En ikke-flygende sjøfugl som lever på den sørlige halvkule.
• POLYPP: En livsform hos nesledyr, som koraller og maneter.
• RAUÅTE: En type hoppekreps som er rødlig i fargen.
• RINALD: En type hai.
• RØDÅTE: En annen type rødlig hoppekreps.
• SAGHAI: En type hai med en saglignende snute.
• SALSEL: En sel som lever i saltvann.
• SCAMPI: Et italiensk navn for visse typer reker eller sjøkreps.
• SJØDYR: Et generelt ord for dyr som lever i sjøen.
• SJØMUS: Et leddyr som lever i havet.
• SKJELL: En hard ytre beskyttelse hos visse bløtdyr.
• SLIMÅL: En primitiv fisk uten kjever som produserer mye slim.
• SNØFTE: Å puste tungt gjennom nesen (ikke et sjødyr).
• STAMME: En del av et tre (ikke et sjødyr).
• SÆRGGE: En type alge eller tang.
• TARPON: En stor, sølvfarget fisk som lever i tropiske farvann.
• TUMLER: En liten tannhval, også kjent som nise.
• UNGSEL: En ung sel.
• YOLDIA: En type musling fra tidlig geologisk tid.
• ØRESEL: En sel med små ører.
• ØSTERS: Et skjell med en perlemoraktig innside som kan spises.

7 bokstaver sjødyr kryssord synonym

• ABALONE: En type stort sjøsnegl med et perlemorskimrende skall.
• ADAMSIA: En type sjøanemone som ofte lever i symbiose med eremittkreps.
• AKKARER: Flertallsform av akkar (en type tiarmet blekksprut).
• AKTINIE: En annen betegnelse for sjøanemone.
• ASTERIE: En type sjøstjerne.
• BABYSEL: En ung sel.
• BALANUS: En type rur (små krepsdyr som fester seg til overflater).
• BARKDYR: En fylum av små virvelløse dyr, noen lever i havet.
• BERGVAR: En type flat fisk.
• BLANKÅL: En voksen hunnål som er klar for gyting.
• BLÅHVAL: Verdens største dyr, en type bardehval.
• BLÅMANN: En type manet med blå farge.
• BLÅRYGG: En type sild med blålig rygg.
• BLÅSPOL: En type hydrozoer (små kolonidyr i vann).
• BLÅSPUR: En liten fugl (ikke et sjødyr).
• BLØTDYR: En fylum av virvelløse dyr med myk kropp, ofte med skall.
• BRYOZOA: En rekke av små kolonidannende vanndyr (mossdyr).
• BURHVAL: En hval fanget i et bur (ikke en egen art).
• DEKAPOD: En orden av krepsdyr med ti bein, som reker og krabber.
• DYREART: En spesifikk kategori av dyr (ikke et spesifikt sjødyr).
• EDDIKÅL: En type rundorm som lever i eddik (ikke et sjødyr).
• ERKSEL: En ung erkn (en sjelden dialektform for en liten fisk).
• GLASSÅL: En ung, gjennomsiktig ål.
• GRÅHVAL: En type bardehval med grå farge.
• GRÅKVAL: En alternativ stavemåte for gråhval.
• GULLMUS: En type fisk i karpefamilien (mostly freshwater).
• HAIFISK: Et generelt ord for fisk som tilhører haifamilien.
• HAVERKN: En erkn som lever i havet (sjelden dialektform for liten fisk).
• HAVHEST: En liten fisk med hestelignende hode.
• HAVOTER: Flertallsform av havoter (et sjøpattedyr i mårfamilien).
• HAVOTRE: En havoter.
• HVALART: En spesifikk type hval.
• HVALHAI: Verdens største fisk, en type hai som spiser plankton.
• HÅKONGE: En stor sildekonge (en lang, båndformet fisk).
• HÅTASKE: En type bruskfisk, en chimære.
• I HAVET: En beskrivelse av hvor noe befinner seg (ikke et sjødyr).
• ISBOLLE: En type isformasjon (ikke et sjødyr).
• ISOPODA: En orden av krepsdyr, mange lever i havet.
• KNURRER: En familie av piggfinnefisker som kan lage knurrende lyder.
• KREPSER: Flertallsform av kreps (et krepsdyr med klør).
• KRYPDYR: En klasse av virveldyr (noen lever i eller ved havet, f.eks. skilpadder).
• KVALART: En alternativ stavemåte for hvalart.
• KVALHAI: En alternativ stavemåte for hvalhai.
• KYSTSEL: En sel som lever langs kysten.
• LANGARM: Kan referere til visse blekkspruter eller krepsdyr med lange armer/klør.
• LANGUST: En type pigghummer uten store klør.
• MAKRELL: En hurtigsvømmende stimfisk.
• MANATER: Flertallsform av manat (et stort planteetende sjøpattedyr).
• MANETER: Flertallsform av manet (et nesledyr med geleaktig kropp og tentakler).
• MONODON: Det vitenskapelige navnet for narhval.
• MUSLING: Et bløtdyr med to skall.
• NARHVAL: En tannhval med en lang, spiralformet støttann.
• OKSEHAI: En aggressiv haitype som kan leve i både salt- og ferskvann.
• OSKJELL: En type skjell.
• PELSSEL: En sel med tykk pels.
• PIGGHUD: En fylum av marine virvelløse dyr med piggete hud.
• RAUDAI: En type rød hai.
• RINGSEL: En liten selart med ringformede flekker.
• ROVFISK: En fisk som jakter og spiser andre fisk eller dyr.
• RØDFISK: En type piggfinnefisk med rød farge.
• RØDNEBB: En fugl med rødt nebb (ikke et sjødyr).
• SANDKRE: En type krepsdyr som lever i sanden.
• SANDMIG: En liten insektlignende skapning (noen arter finnes ved kysten).
• SEIHVAL: En stor bardehval.
• SEIKVAL: En alternativ stavemåte for seihval.
• SELHUND: En dialektform for sel.
• SELUNGE: En ung sel.
• SEPIAER: Flertallsform av sepia (en type tiarmet blekksprut med blekksekk).
• SJØHEST: En liten fisk med hestelignende hode og hale.
• SJØKUER: En underorden av store, planteetende sjøpattedyr (manater og dugonger).
• SJØLØVE: En stor øresell.
• SJØROSE: En type nesledyr som ligner en blomst.
• SJØTANN: En type skjell med en tannlignende form.
• SJØVEPS: En giftig type manet.
• SKALDYR: Et fellesnavn for krepsdyr og bløtdyr med skall.
• SKJEGGE: En type torskefisk med skjeggtråd under haken.
• SKOLEST: En type hai.
• SKRUBBE: En type flat fisk.
• SKRYNTE: En skrøpelig person eller ting (ikke et sjødyr).
• SKÅRUNG: En ung fugl (kan være sjøfugl).
• SLIMDYR: En rekke av enkle marine dyr.
• SMÅHVAL: En liten type hval.
• SMÅKVAL: En alternativ stavemåte for småhval.
• SMÅPALE: En liten pale (en type laksefisk).
• STYVING: En sammenblanding (ikke et sjødyr).
• SØRENNE: En dyp renne i sjøbunnen.
• TANGLUS: En type isopoder som lever på tang.
• TITLING: En liten fugl (ikke et sjødyr).
• UNGRØYE: En ung røye (en type laksefisk).
• VANNDYR: Et generelt ord for dyr som lever i vann.
• VÅGMERR: En mytisk hest fra havet.
• ÅLEKONE: En type tang eller alge med lange, tynne blader.
• ÅLEKUSE: En annen betegnelse for ålekone.
• ÅTTEFOT: En blekksprut med åtte armer (oktopus).

8 bokstaver synonym til Sjødyr

• AKTINIER: Flertallsform av aktinie (en annen betegnelse for sjøanemone).
• ASTERIER: Flertallsform av asterie (en type sjøstjerne).
• BANKOKSE: En type hai.
• BLAUTDYR: En alternativ stavemåte for bløtdyr (en fylum av virvelløse dyr med myk kropp).
• BLUEBACK: En type laks som har tilbrakt tid i havet.
• BUTTNASE: En type delfin med en butt nese.
• BUTTNESE: En alternativ stavemåte for buttnase.
• CRAYFISH: Det engelske ordet for ferskvannskreps (unlikely to be a primary ‘sea creature’ in Norwegian).
• DELFINER: Flertallsform av delfin (et intelligent sjøpattedyr i hvalfamilien).
• ER KOBBE: En beskrivelse (ikke et sjødyrnavn i seg selv).
• FABELDYR: Et mytisk dyr (ikke nødvendigvis et sjødyr).
• FINNHVAL: En stor bardehval med en karakteristisk finne på ryggen.
• FJORSEL: En sel som lever i fjorder.
• GRÅKNURR: En type knurr med grå farge.
• GULLFISK: En ferskvannsfisk i karpefamilien (unlikely to be a primary ‘sea creature’).
• HAVERTER: Flertallsform av havert (en stor selart langs kysten).
• HAVKREPS: En type krepsdyr som lever i havet.
• HAVOTERE: Flertallsform av havoter (et sjøpattedyr i mårfamilien).
• HAVOTRER: Flertallsform av havoter.
• HAVSNEGL: En snegl som lever i havet.
• HAVTORSK: Torsk som lever i havet.
• HETTESEL: En selart med en oppblåsbar hette på hodet.
• HVALROSS: Et stort arktisk sjøpattedyr med lange støttenner.
• HVITFISK: En fellesbetegnelse for flere arter av laksefisker.
• HVITHVAL: En mellomstor tannhval med hvit farge (beluga).
• HØSTSILD: Sild som gyter om høsten.
• IGELKJÆR: En type pigghud (sjøpiggsvin).
• ISGALTER: Flertallsform av isgalt (en type hai som lever i kalde farvann).
• ISOPODER: Flertallsform av isopoda (en orden av krepsdyr).
• KATTFISK: En type hai med kattelignende øyne.
• KNØLHVAL: En stor bardehval med knudrete knøler på hodet.
• KNØLKVAL: En alternativ stavemåte for knølhval.
• KOBBUNGE: En unge av en kobbe (sel).
• KORALLER: Flertallsform av korall (marine virvelløse dyr som danner harde strukturer).
• KRABATER: Flertallsform av krabat (kan referere til små sjødyr).
• KREPSDYR: En underrekke av leddyr som lever i vann (inkluderer krabber, reker osv.).
• KROKULKE: En ulke med kroker eller pigger.
• KULLIFUS: En type fisk (muligens en dialektform).
• KVITFISK: En alternativ stavemåte for hvitfisk.
• KVITHVAL: En alternativ stavemåte for hvithval.
• KVITKVAL: En alternativ stavemåte for hvithval.
• LAMANTIN: En type sjøku som lever i tropiske farvann.
• NAUTILUS: En alternativ stavemåte for nautil (en type blekksprut med skall).
• NEBBHVAL: En type tannhval med et markant nebb.
• NEBBKVAL: En alternativ stavemåte for nebbhval.
• NESLEDYR: En rekke av virvelløse dyr som inkluderer maneter og koraller.
• PATTEDYR: En klasse av virveldyr (inkluderer mange marine arter som hvaler og seler).
• PLANKTON: Små organismer som driver i vannmassene.
• RAUDFISK: En alternativ stavemåte for rødfisk (en type piggfinnefisk).
• RAUDNEBB: En fugl med rødt nebb (ikke et sjødyr).
• RETTHVAL: En gruppe av store bardehvaler.
• RØD FISK: En beskrivelse (kan referere til flere arter).
• RØDKNURR: En knurr med rød farge.
• RØDSNEGE: En snegl med rød farge (kan være sjøsnegl).
• RØDTORSK: Torsk med rødlig farge.
• SCAMPIER: Flertallsform av scampi (visse typer reker eller sjøkreps).
• SELUNGER: Flertallsform av selunge (en ung sel).
• SJØBORRE: En type piggfinnefisk.
• SJØKREPS: En type krepsdyr som lever i havet (f.eks. hummer).
• SJØLILJE: En type pigghud som ligner en plante.
• SJØLØVER: Flertallsform av sjøløve (en stor øresell).
• SJØPØLSE: En type pigghud med en langstrakt kropp.
• SJØØRRET: En ørret som vandrer til sjøen.
• SKALLDYR: En alternativ stavemåte for skaldyr.
• SKAPNING: Et levende vesen (kan være et sjødyr).
• SMÅTORSK: En liten torsk.
• SPRINGER: En type delfin som er kjent for å hoppe.
• STEINBIT: En kraftig bygd fisk med sterke kjever.
• STIKLING: En ung fisk (kan være av mange arter).
• STORPALE: En stor pale (en type laksefisk).
• STORSILD: En stor sild.
• SVARTHAI: En type mørk hai.
• TANGLAKE: En liten fisk som lever blant tang.
• TANNHVAL: En underorden av hvaler med tenner.
• TANNKVAL: En alternativ stavemåte for tannhval.
• TIARMING: En blekksprut med ti armer (f.eks. akkar, sepia).
• UNGSELER: Flertallsform av ungsel (en ung sel).
• VAGNHUND: En dialektform (betydningen usikker uten mer kontekst, muligens en sel).
• VÅGEHVAL: En type bardehval i vågehvalfamilien.
• VÅGEKVAL: En alternativ stavemåte for vågehval.
• ØREGOPLE: En type manet med ørelignende strukturer.
• ØRESELER: Flertallsform av øresel (en sel med små ører).
• ØSTERSER: Flertallsform av østers (et skjell som kan spises).

9 bokstaver Sjødyr i kryssord

• ALASKASEL: En type øresel som lever i Nord-Stillehavet.
• ARRDELFIN: En delfin med arr på kroppen.
• BABYSELER: Flertallsform av babysel (en ung sel).
• BARDEHVAL: En underorden av hvaler uten tenner, men med barder.
• BARDEKVAL: En alternativ stavemåte for bardehval.
• BELEMNITT: En utdødd type blekksprut med et spydformet indre skall.
• BLÅGUNNAR: En type leppefisk med blå farge.
• DEKAPODER: Flertallsform av dekapod (en orden av krepsdyr med ti bein).
• DELFINART: En spesifikk type delfin.
• ER TUMLER: En beskrivelse (ikke et sjødyrnavn i seg selv).
• FAKSLODDE: En lodde med rogn.
• FISKESØMP: En dialektform eller et uttrykk relatert til fiske (betydning usikker uten mer kontekst).
• FISKSUMPE: En beholder for levende fisk (ikke et sjødyr i seg selv).
• FJORDSILD: Sild som lever i fjorder.
• FLETTESEL: En sel med et mønster i pelsen som ser flettet ut.
• FLYGEFISK: En fisk som kan sveve over vannoverflaten ved hjelp av finnene.
• GITARFISK: En type bruskfisk med en kroppsform som ligner en gitar.
• GRASTORSK: En torsk som lever i områder med mye vegetasjon.
• GRINDHVAL: En type tannhval i delfinfamilien.
• GRINDKVAL: En alternativ stavemåte for grindhval.
• HAUSTSILD: En alternativ stavemåte for høstsild (sild som gyter om høsten).
• HERRESILD: En stor sild.
• HETTEFANT: En alternativ betegnelse for hettesel.
• HÅGYLLING: En ung håbrann (en type hai).
• ISELTORSK: En torsk som lever i kalde farvann.
• ISTERSILD: Sild som er feit og full av rogn.
• KARIBOLLE: En type manet som finnes i Karibia.
• KASKELOTT: En stor tannhval med et særegent firkantet hode.
• KLAPPMYSS: En annen betegnelse for hettesel.
• KLUMPLAKE: En type lake med en klumpete kroppsform.
• KLUMPLAKS: En laks med en tykk, klumpete kroppsform (kan indikere gyteklar hannlaks).
• KNURRFISK: En fisk i knurrfamilien.
• KOBBEUNGE: En unge av en kobbe (sel).
• KOBBUNGER: Flertallsform av kobbeunge.
• KONGEREKE: En stor type reke.
• KORSTROLL: En type sjøanemone.
• KUBEMANET: En type manet med en kubisk form, noen er svært giftige.
• KULIBASSE: En liten fisk (muligens en dialektform).
• KVITINGER: Flertallsform av kviting (en type torskefisk).
• KVITUNGER: Flertallsform av kvitunge (en unge av en hvithval eller annen hval).
• LANG FISK: En beskrivelse (kan referere til flere arter).
• LANGUSTER: Flertallsform av langust (en type pigghummer).
• LODDESTIM: En gruppe lodder som svømmer sammen.
• LUBBESILD: En sild som er feit (lubben).
• MELKESILD: Sild med melke (sperm).
• MUSLINGER: Flertallsform av musling (et bløtdyr med to skall).
• NARHVALER: Flertallsform av narhval (en tannhval med en lang støttann).
• NEBBSKATE: En skate med en spiss snute (nebb).
• NJOAVDNJA: Samisk navn for sel.
• NORDKAPER: En stor bardehval som lever i nordlige havområder.
• PANGASIUS: En type ferskvannsmalle (unlikely to be a primary ‘sea creature’ in Norwegian).
• PELSSELER: Flertallsform av pelssel (en sel med tykk pels).
• PIGGHUDER: Flertallsform av pigghud (en fylum av marine virvelløse dyr).
• POLYPPDYR: Dyr som tilhører klassen Anthozoa (inkluderer koraller og sjøanemoner).
• PRISTELLA: En type ferskvannsfisk (unlikely to be a primary ‘sea creature’).
• RAUDKNURR: En alternativ stavemåte for rødknurr (en type knurr med rød farge).
• RAUDSNEGE: En alternativ stavemåte for rødsnege (en snegl med rød farge).
• RAUDTORSK: En alternativ stavemåte for rødtorsk (torsk med rødlig farge).
• SANDPADDE: En type kutling som lever på sandbunn.
• SANDTORSK: En liten torskefisk som lever på sandbunn.
• SILDESTIM: En gruppe sild som svømmer sammen.
• SITRONHAI: En type hai med en gulaktig farge.
• SJØBORRER: Flertallsform av sjøborre (en type piggfinnefisk).
• SJØHESTER: Flertallsform av sjøhest (en liten fisk med hestelignende hode).
• SJØKNELER: En type krepsdyr med store klosaksbein.
• SJØPØLSER: Flertallsform av sjøpølse (en type pigghud med langstrakt kropp).
• SJØTENNER: Flertallsform av sjøtann (en type skjell med tannlignende form).
• SKARPSILD: En liten sildefisk med en skarp buklist.
• SKJELLDYR: En alternativ stavemåte for skalldyr.
• SNØKRABBE: En type krabbe som lever i kalde farvann.
• SPANNSILD: En stor sild fanget i store mengder.
• SPERMKVAL: En alternativ stavemåte for kaskelott (en stor tannhval).
• SPERRMORT: En type mort (ferskvannsfisk).
• SPIRITIST: En person som praktiserer spiritisme (ikke et sjødyr).
• SPISSHVAL: En type nebbhval med en spiss snute.
• SPISSKVAL: En alternativ stavemåte for spisshval.
• SPRINGERE: Flertallsform av springer (en type delfin).
• SPYDSKATE: En skate med en spydlignende utvekst på snuten.
• STAURHVAL: En type bardehval (vågehval).
• STAURKVAL: En alternativ stavemåte for staurhval.
• STAURVAGN: En dialektform (betydningen usikker uten mer kontekst, muligens en type hvalross).
• STEINBITT: Flertallsform av steinbit (en kraftig bygd fisk med sterke kjever).
• STEINULKE: En ulke som lever i steinrike områder.
• STENGSILD: Sild som er stengt inne i en fjord eller bukt.
• STENSIMPA: En type ulke som lever i steinrike områder.
• STORKOBBE: En stor kobbe (sel).
• STORMANT: En stor manet.
• STRÅLSILD: En type sild med tydelige finnestråler.
• STRØMMING: En betegnelse for sild i Østersjøen.
• SVARTTIPP: En type hai med svarte tupper på finnene.
• SVERDFISK: En stor rovfisk med et langt, sverdformet utspring fra overkjeven.
• TAREGJEDD: En gjedde som lever i områder med mye tare (mostly freshwater).
• TARETORSK: En torsk som lever i områder med mye tare.
• TIBEINING: En alternativ betegnelse for tiarmet blekksprut.
• VIRVELDYR: En underrekke av dyr med ryggrad (inkluderer mange marine arter).
• WEDELLSEL: En selart som lever i Antarktis.
• WHITECOAT: En ung grønlandssel med hvit pels.
• ZIPHIIDAE: Familien av nebbhvaler (vitenskapelig navn).
• ÅLEKVABBE: En langstrakt fisk uten skjell som ligner en ål.
• ØREMEDUSE: En alternativ stavemåte for øregople (en type manet).

10 bokstaver sjødyr

• ALBUSKJELL: En type skjell med hvit innside.
• ANKARTROLL: En type pigghud (sjølilje) som fester seg til bunnen.
• ANKERTROLL: En alternativ stavemåte for ankartroll.
• ASTEROIDEA: Klassen av sjøstjerner (vitenskapelig navn).
• BLEKKSPRUT: En type bløtdyr med flere armer (tentakler).
• BLUEBACKER: En stor laks som har tilbrakt lang tid i havet.
• BRENNMANET: En type manet som kan gi smertefulle stikk.
• CIRRIPEDIA: Underklassen av rankeføttinger (inkluderer rur).
• FINNHVALER: Flertallsform av finnhval (en stor bardehval).
• GLASSMANET: En type gjennomsiktig manet.
• HARPESNEGL: En type sjøsnegl med et harpelignende skall.
• HARPESNILE: En alternativ stavemåte for harpesnegl.
• HAVELEFANT: En stor selart med en snabellignende nese hos hannene.
• HVALROSSER: Flertallsform av hvalross (et stort arktisk sjøpattedyr).
• HVIRVELDYR: En alternativ stavemåte for virveldyr.
• KALKSKJELL: Skjell som hovedsakelig består av kalsiumkarbonat.
• KAMMUSLING: En type skjell med ribber som en kam.
• KAMTANNHAI: En type hai med kamlignende tenner.
• KARIBOLLER: Flertallsform av karibolle (en type manet fra Karibia).
• KJELLERDYR: Et dyr som lever i mørke, underjordiske miljøer (ikke typisk et sjødyr).
• KNUBBESILD: En liten, tykk sild.
• KNURRKONGE: En stor knurr.
• KOBBEKLYSE: En type tang eller alge som kan ligne hår.
• KOBBEUNGER: Flertallsform av kobbeunge (en unge av en kobbe).
• KRÅKEBOLLE: En type pigghud med et kuleformet skall og pigger.
• LEOPARDSEL: En selart med flekker som en leopard.
• LITEN HVAL: En beskrivelse (kan referere til flere arter).
• LOFOTSKREI: Torsk som gyter i Lofoten.
• LOFOTTORSK: Torsk fra Lofoten.
• MAKRELLHAI: En stor rovhai som spiser makrell og annen fisk.
• MJØLKESILD: Sild med melke (sperm).
• NAUTILUSER: Flertallsform av nautilus (en type blekksprut med skall).
• NEBBHVALER: Flertallsform av nebbhval (en type tannhval med nebb).
• NEBBKVALER: Flertallsform av nebbkval (en alternativ stavemåte for nebbhvaler).
• ODONTOCETI: Underordenen av tannhvaler (vitenskapelig navn).
• PENNSYLVAN: En geologisk periode (ikke et sjødyr).
• PUKKELLAKS: En type stillehavslaks med en pukkel på ryggen hos hannen under gyting.
• RADIOLARIA: En type encellede protister med silikatskall, mange er planktoniske.
• RIBBEMANET: En type manetlignende dyr uten nesleceller, men med flimmerhår.
• RUSSEKOBBE: En dialektform for grønlandssel.
• SANDØSTERS: En østers som lever i sandbunn.
• SCAPHOPODA: En klasse av bløtdyr kjent som skjellføtinger eller tannskjell.
• SJØANEMONE: Et nesledyr som fester seg til bunnen og har tentakler.
• SJØELEFANT: En stor selart med en snabellignende nese hos hannene.
• SJØSTJERNE: En pigghud med armer som stråler ut fra en sentralskive.
• SKIVESNEGL: En type snegl med et flatt, skiveformet skall (både land- og sjøvarianter).
• SKJELLRYGG: En type fisk med tydelige skjell langs ryggen.
• SOMMERSILD: Sild som gyter om sommeren.
• SPRINGHVAL: En annen betegnelse for knølhval.
• STEINBITER: Flertallsform av steinbit (en kraftig bygd fisk med sterke kjever).
• STEINKOBBE: En vanlig selart langs kysten.
• STORKOBBER: Flertallsform av storkobbe (en stor kobbe).
• STRÅLESILD: En alternativ stavemåte for strålsild (en type sild med tydelige finnestråler).
• SØLVKVEITE: En kveite med en sølvaktig farge.
• TANNHVALER: Flertallsform av tannhval (en underorden av hvaler med tenner).
• TANNKVALER: Flertallsform av tannkval (en alternativ stavemåte for tannhvaler).
• TIFOTKREPS: En alternativ betegnelse for dekapoder (krepsdyr med ti bein).
• TORSKEFISK: En fellesbetegnelse for fisk i torskefamilien.
• TROLLKREPS: En type krepsdyr med et spesielt utseende.
• VENUSBELTE: En type ribbemanet med en lang, flat kropp.
• VINTERSILD: Sild som gyter om vinteren.
• VOKSENSILD: En voksen sild.
• VÅGEHVALER: Flertallsform av vågehval (en type bardehval).
• WEDDELLSEL: En alternativ stavemåte for wedellsel (en selart fra Antarktis).

Sjødyr kryssord 11 bokstaver

• AKVARIEFISK: Fisk som holdes i akvarier (kan være fra ferskvann eller saltvann).
• DAVIDSHARPE: Navnet på en person (ikke et sjødyr).
• DYPHAVSSILD: Sild som lever i de dypere delene av havet.
• DYPVASSFISK: Fisk som lever i dypere vannlag.
• DYR I HAVET: En generell beskrivelse av dyr som lever i havet.
• EDELKREPSER: Flertallsform av edelkreps (en ferskvannskrepsart).
• ELVEKREPSER: Flertallsform av elvekreps (en ferskvannskrepsart).
• GRÅBEINSILD: En type sild med gråaktige bein.
• HARPESKJELL: En alternativ stavemåte for harpesnegl (en type sjøsnegl).
• HARPESNEGLE: En alternativ stavemåte for harpesnegl.
• HAVPATTEDYR: Pattedyr som lever i havet (f.eks. hvaler, seler).
• HETTEFANTER: Flertallsform av hettefant (en alternativ betegnelse for hettesel).
• HOLOCEPHALI: Overorden av bruskfisker som inkluderer havmus (vitenskapelig navn).
• HVITHAIUNGE: En ung hvithai.
• ISLANDSSILD: Sild som finnes rundt Island.
• KABBUSKOBBE: En stor, gammel steinkobbe (sel).
• KASKELOTTER: Flertallsform av kaskelott (en stor tannhval).
• KONGEKRABBE: En stor krabbeart som er kommersielt viktig.
• KRINAKRABBE: En type krabbe med pigger eller hår.
• KRÅKEBOLLER: Flertallsform av kråkebolle (en type pigghud).
• LAKSEFISKER: En familie av fisk som inkluderer laks og ørret.
• MAKRELLFISK: En fisk i makrellfamilien.
• MARKENSSILD: Sild som er infisert med parasitter (mark).
• MOROTEUTHIS: En slekt av blekksprut.
• NORDSJØSILD: Sild som finnes i Nordsjøen.
• OKSEHODEHAI: En annen betegnelse for oksehai.
• OPPSIGTORSK: Torsk som er i god kondisjon før gyting.
• PEGASUSFISK: En liten, merkelig utseende fisk med store brystfinner.
• RADIOLARIER: Flertallsform av radiolaria (encellede protister med silikatskall).
• RISSODELFIN: En type delfin med et karakteristisk arr-mønster.
• SANDMUSLING: En musling som lever nedgravd i sand.
• SILDEPISKER: En type fugl som spiser sild (ikke et sjødyr).
• SJØANEMONER: Flertallsform av sjøanemone (et nesledyr med tentakler).
• SJØPATTEDYR: En alternativ stavemåte for havpattedyr.
• SJØPIGGSVIN: En alternativ stavemåte for kråkebolle.
• SJØPINNSVIN: En annen betegnelse for kråkebolle.
• SJØSTJERNER: Flertallsform av sjøstjerne (en pigghud med armer).
• SPEKKHOGGER: En stor tannhval i delfinfamilien (orka).
• SPEKKHUGGER: En alternativ stavemåte for spekkhogger.
• SPERMHVALER: Flertallsform av spermhval (en alternativ stavemåte for kaskelotter).
• SPESIALSILD: Sild av en bestemt kvalitet eller type.
• STEINBITART: En type steinbit.
• TARETORSKER: Flertallsform av taretorsk (torsk som lever i tareområder).
• TASKEKRABBE: En krabbe med en bred, oval kropp.
• THECOSOMATA: En orden av vingesnegler (små planktoniske snegler).
• TROLLHUMMER: En type hummer med et spesielt utseende.
• VINTERTORSK: Torsk som fiskes om vinteren.
• WHITECOATER: Flertallsform av whitecoat (en ung grønlandssel).

12 Bokstaver Sjødyr

• BLEKKSPRUTER: Flertallsform av blekksprut (en type bløtdyr med armer).
• BLOMSTERREKE: En type reke med farger som en blomst.
• BRENNMANETER: Flertallsform av brennmanet (en manet som stikker).
• BØYLEPINGVIN: En pingvinart med en hvit stripe under haken.
• DJUPVASSFISK: Fisk som lever i dypere vannlag (alternativ skrivemåte).
• DOBBELTSUGER: En type fisk med to sugekopper.
• DYPVANNSFISK: Fisk som lever i dypere vannlag (alternativ skrivemåte).
• ENCELLET DYR: En organisme som består av en enkelt celle (inkluderer noen plankton).
• EREMITTKREPS: En type krepsdyr som lever i tomme skjell.
• FISK I HAVET: En generell beskrivelse av fisk som lever i saltvann.
• GRØNLANDSSEL: En selart som lever i arktiske områder.
• HAVSKILPADDE: En skilpadde som lever i havet.
• HESTESKOMARK: En type leddyr som lever i havet.
• HVALROSSHANN: En hannhvalross (et stort arktisk sjøpattedyr).
• ISTERFETSILD: Sild som er svært fet.
• KABBUSKOBBER: Flertallsform av kabbuskobbe (store, gamle steinkobber).
• KAMMUSLINGER: Flertallsform av kammusling (en type skjell).
• KJEMPEKRABBE: En svært stor krabbeart.
• KRYPTOPTERUS: En slekt av ferskvannsmaller (ikke primært et sjødyr).
• MANGE FISKER: En generell beskrivelse av flere fisk.
• MUSLINGKREPS: En klasse av små krepsdyr med et todelt skall.
• SALTVASSFISK: Fisk som lever i saltvann.
• SJØELEFANTER: Flertallsform av sjøelefant (en stor selart).
• STAURHENNING: En type sild (dialektform).
• STRANDKRABBE: En krabbe som lever langs stranden.

13 Bokstaver Sjødyr Kryssord

• BOKSTAVHUMMER: En hummer med et mønster som ligner bokstaver.
• BRAKKVANNSRUR: En type rur som lever i brakkvann (blanding av salt- og ferskvann).
• GRØNLANDSHVAL: En stor bardehval som lever i arktiske områder.
• ISTERFEITSILD: En alternativ stavemåte for isterfetsild (sild som er svært fet).
• KRABBEETERSEL: En selart som hovedsakelig spiser krabber.
• OPPDRETTSLAKS: Laks som er avlet i oppdrettsanlegg.
• SALTVANNSFISK: En alternativ stavemåte for saltvassfisk (fisk som lever i saltvann).

14 Bokstaver Sjødyr Kryssord

• DVERGSPERMHVAL: En liten tannhval i spermhvalfamilien.
• EREMITTKREPSER: Flertallsform av eremittkreps (krepsdyr som lever i tomme skjell).
• MAKRELLSTØRJER: Flertallsform av makrellstørje (en stor tunfiskart).
• SPERMASETTHVAL: En alternativ stavemåte for kaskelott (en stor tannhval).
• SPØKELSESKREPS: En type liten, gjennomsiktig krepsdyr.
• STELLERSJØLØVE: En stor øresellart som finnes i Nord-Stillehavet.
• ULLHÅNDSKRABBE: En krabbeart med hårete klør.

Sjødyr 15 Bokstaver

• GULFLANKEDELFIN: En type delfin med gule eller lyse flanker.
• MELONHODEDELFIN: En type delfin med et rundt hode som ligner en melon.
• SALTVANNSFISKER: Flertallsform av saltvannsfisk (personer som fisker i saltvann).

16 Bokstaver Kryssord Sjødyr

• ATLANTERHAVSSILD: Sild som lever i Atlanterhavet.
• ENCELLET DYREART: En dyreart som består av kun én celle.
• GALAPAGOSSJØLØVE: En sjøløveart som lever rundt Galapagosøyene.
• KAMTSJATKAKRABBE: En annen betegnelse for kongekrabbe, spesielt fra Kamtsjatka.
• KJEMPEBLEKKSKRUT: En svært stor blekksprutart.
• PERLESNORMANETER: En type kolonimanet som danner lange kjeder av individer.
• SPERMASETTHVALER: Flertallsform av spermasetthval (kaskelotter).

17 Synonym til Sjødyr i kryssord

• CALIFORNIASJØLØVE: En sjøløveart som lever langs kysten av California.
• LIMACINA HELICINA: En type vingesnegle (planktonisk sjøsnegl).

18 Bokstaver Sjødyr Kryssord

• ENCELLET ORGANISME: En organisme som består av kun én celle (inkluderer noen plankton).
• MIDDELHAVSMUNKESEL: En sjelden selart som lever i Middelhavet og deler av Atlanterhavet.

19 Bokstaver Sjødyr i Kryssord

• KLIPPEHOPPERPINGVIN: En type pingvin med gule fjærstriper over øynene som ser ut som øyenbryn.

Sjødyr 21 Bokstaver

VERDENS FARLIGSTE HAI

Det er vanskelig å peke på én enkelt haiart som verdens farligste, da «farlig» kan defineres på forskjellige måter (antall angrep, dødelighet, aggressivitet osv.).

Men basert på antall registrerte angrep på mennesker, regnes ofte hvithaien (Carcharodon carcharias) som den farligste. Den er stor, kraftig og har vært involvert i flest dokumenterte, uprovoserte angrep med dødelig utfall.

Andre haiarter som ofte nevnes i diskusjoner om farlige haier inkluderer:

Tigerhai (Galeocerdo cuvier): En stor rovhai som spiser et bredt spekter av byttedyr, inkludert mennesker. Den er kjent for sine mange angrep.

Oksehai (Carcharhinus leucas): Denne arten er aggressiv, lever ofte nærme kysten og kan også svømme i ferskvann, noe som øker sjansen for menneskelig kontakt. Den er ansett som svært farlig.

22 Bokstaver Sjødyr Kryssord

• Megaptera novaeangliae er det vitenskapelige navnet for pukkelhval.
• På engelsk kalles den humpback whale.

26 Bokstaver Sjødyr

• Paralithodes camtschaticus er det vitenskapelige navnet for rød kongekrabbe.
• På norsk kalles den også ofte bare kongekrabbe eller kamtsjatkakrabbe.