8 Bokstaver Fugl Kryssord: De Beste Synonymene & Kryssordtips

• BEKKASIN – Vadefugl med lang nebb og kamuflasjefarger, ofte sett i våtmarksområder.
• BERGFINK – Fargerik finkefugl som besøker Norge om vinteren i store flokker.
• BERGHØNE – Hønsefugl som lever i fjellterreng, ofte sky og vanskelig å få øye på.
• BERGUGLE – Ugleart som holder til i steinete og kuperte landskap, nattaktiv.
• BERINGLO – Vadefugl som hekker i arktiske strøk, migrerer over lange avstander.
• BLÅHEGRE – Stor, blågrå hegreart som jakter fisk og frosk langs elver og innsjøer.
• BLÅKJELK – Trolig en dialekt eller eldre betegnelse for en fugl med blåaktig fjærdrakt.
• BLÅMEISE – Liten og livlig meisefugl med blå hette og gul underside, vanlig i Norge.
• BLÅTRANE – Elegant traneart med blågrå fjærdrakt, mest utbredt i sørlige Afrika.
• BLÅTROST – Fargerik trost med blå fjærdrakt, vanlig i fjellområder i Asia og Europa.
• BOBOLINK – Amerikansk sangfugl med særegen fjærdrakt og livlig sang, lever i enger.
• BOLLTITT – Muligens en dialekt eller mindre kjent navn på en småfugl i meisefamilien.
• BRUDEAND – Vakkert farget andrik med langt hodepryd, kjent for parringsspill.
• BRUNSULE – Sjøfugl med brun rygg og lyse buk, ligner havsule men med mørkere farger.
• BRUSHANE – Vadefugl med dramatisk fjærpryd hos hannene i parringstiden.
• BUSKVETT – Lite spurvefugl som trives i kratt og busker, kjent for sin raske sang.
• BUTTNEBB – Fugl med kort og kraftig nebb, ofte brukt om visse finker eller spurver.

• DAMSNIPE – Vadefugl som ofte holder til i dammer og grunt vann, liten og rask.
• DRITMÅGE – Spøkefull eller folkelig betegnelse på måke, ofte brukt om gråmåker som oppfattes som plagsomme.
• DUESTEGG – Hann av due, gjerne brukt om viltlevende eller tamme duer.
• DUETROST – Stor trost med grå og brun fjærdrakt, ofte sett i skog og parker.
• DVERGGÅS – Liten gåseart som er sterkt truet og fredet i Norge, hekker i Arktis.
• DVERGØRN – Liten ørneart med kraftige klør og skarpt blikk, finnes i Sør-Europa og deler av Asia.

• EDELFALK – En rovfugl i falkefamilien, kjent for sitt edle utseende og raske flukt.
• ELVEKALL – Norges nasjonalfugl, en liten svart og hvit fugl som dykker i elver etter mat.
• ELVEKARI – Dialektalt eller folkelig navn på elvekall, spesielt brukt i enkelte bygder.
• EMDENGÅS – Sannsynligvis en dialektvariant eller eldre betegnelse på en gåseart fra enger.
• ENGLERKE – Lerkefugl kjent for sin vakre sang og svevende flukt over åpne landskap.
• ERLEFUGL – Samlebetegnelse for fugler i erlefamilien, som ofte sees vippende ved vann.

• FABELDYR – Ikke en ekte fugl, men et mytologisk eller oppdiktet vesen med fugletrekk.
• FAGERGÅS – Poesiaktig eller folkelig navn på en vakker gåseart, ikke en offisiell artsbetegnelse.
• FETTFUGL – Betegnelse brukt om fugler som legger på seg fett før trekkruter, særlig brukt i eldre tider.
• FIJIHAUK – Rovfugl som finnes på Fiji-øyene, liten og sjelden art i haukefamilien.
• FISKEAND – And som lever av fisk, som laksand og siland, med smal nebb og dykkende atferd.
• FISKEØRN – Rovfugl som fanger fisk med klørne, ofte sett stupdykkende i innsjøer og elver.
• FJELLTIT – Meiselignende fugl som trives i fjellområder, liten og livlig.
• FJELLVÅK – Rovfugl som hekker i fjellet og jakter smågnagere på åpne vidder.
• FJELLØRN – Betegnelse brukt om kongeørn som holder til i fjellområder, stor og majestetisk.
• FLAMINGO – Stor, rosa vadefugl med lange bein og nebb, kjent for å stå på ett ben.
• FLOKKDYR – Ikke et fuglenavn, men en beskrivelse av arter som lever i flokk, for eksempel gjess eller stær.
• FREDSDUE – Symbolsk fugl, vanligvis hvit due, som representerer fred og håp.
• FUGLEART – Generell betegnelse på en type fugl, ikke en spesifikk fugleart.

• GAKKGAKK – Barnlig eller humoristisk navn for gås eller and, inspirert av lyden de lager.
• GAPENEBB – Fugl med stort, bredt nebb som vanligvis holder seg åpent – ofte brukt om unge fugler som tigger mat.
• GAPTRAST – Alternativ skrivemåte eller dialekt for fugl med bredt nebb, muligens fantasifugl.
• GAPTROST – Samme som over; trolig en fantasibetegnelse eller lek med ord.
• GATTEIER – Ikke kjent fugleart; muligens feilstaving, dialekt eller fantasinavn.
• GEIRFALK – Verdens største falk, kraftig rovfugl som lever i arktiske strøk.
• GEIRFUGL – Utdødd, flygeudyktig sjøfugl som levde i Nord-Atlanteren, sist sett på 1800-tallet.
• GJØKFUGL – Samlebetegnelse for fugler i gjøkefamilien, kjent for å legge egg i andres reir.
• GORRFUGL – Ukjent fugl, trolig fantasinavn eller dialektalt uttrykk.
• GRANMEIS – Meisefugl som lever i barskog, liten og grå med lys underside.
• GRESSAND – Vanlig and som lever i gresskledde områder, ofte brukt om stokkand.
• GRÅGRIBB – Gribb med grå fjærdrakt, åtselspiser som finnes i varmere strøk.
• GRÅHEGRE – Stor vadefugl med grå fjærdrakt, vanlig ved innsjøer og elver.
• GRÅKJELL – Trolig en lokal eller feilaktig variant, muligens ment som gråmåke eller lignende.
• GRÅSISIK – Liten finkefugl med rødlige tegninger, vanlig vintergjest i Norge.
• GRÅSPETT – Spettefugl med grå fjærdrakt og grønnaktig rygg, trives i løvskog.
• GRÅSPURV – Vanlig liten spurvefugl i by og bygd, også kjent som gråspurv.
• GRÅTJELD – Vadefugl med svart og hvitt mønster og rød nebb, også kjent som tjeld.
• GRÅTRAST – Stor trost med grå overside og flekket underside, vanlig i skog og hage.
• GRÅTROST – Alternativ skrivemåte for gråtrast.
• GRØNERLE – Erle med grønnlig fargetone, muligens ment som gulerle med dialektpreg.
• GRØNFINK – Vanlig finkefugl med grønnaktig fjærdrakt, synger kraftig i vårmånedene.
• GRØNSKUR – Trolig fantasinavn eller dialektord – ikke kjent fugleart.
• GULIRISK – Liten gul finkefugl med trillelignende sang, finnes i sørlige Europa.
• GULLFUGL – Symbolsk eller mytisk fugl, ofte brukt i eventyr som tegn på lykke eller rikdom.
• GULLGJØK – Gjøk med gullaktig glans eller fargetrekk – trolig fantasinavn eller sjelden variant.
• GULLHØNE – Fargerik vadefugl i sumper, ofte brukt om rørdrum eller tropiske arter.
• GULSPURV – Liten gul spurv med karakteristisk sang, vanlig i åpent kulturlandskap.
• GURISPUE – Ukjent navn, trolig fantasifugl, ordspill eller dialekt.
• GÅSEUNGE – Ung gås, kjent for sin grågule dun og følges etter moren i rekke.

• HANNRYPE – Hannen av lirype eller fjellrype, ofte med mer markert farget fjærdrakt enn hunnen.
• HARPYØRN – En av verdens største ørner, med kraftige klør og fjærtopp – lever i tropisk regnskog i Sør-Amerika.
• HAUKUGLE – Ugle med haukelignende kropp og jaktstil, aktiv også på dagtid, finnes i barskog.
• HAVGASSE – Stor sjøfugl, også kalt havsule, med lange vinger og stupdykkende jaktteknikk.
• HAVSVALE – Liten pelagisk fugl som tilbringer mesteparten av livet på åpent hav, likner på en liten måke.
• HAVTERNE – Slank og elegant sjøfugl kjent for sine lange trekkreiser fra Arktis til Antarktis.
• HEISPOVE – Stor vadefugl med lang, buet nebb, kjent for sin fløytende sang og lang hals.
• HORNRAVN – Afrikansk ravn med hornformede utvekster eller fjærtopper – sjelden og stor kråkefugl.
• HORNUGLE – Mellomstor ugle med tydelige fjærtopper som likner horn, aktiv om natten.
• HORTULAN – En liten sangfugl i spurvefamilien, tidligere fanget som delikatesse i Europa, nå fredet.

• IBISFUGL – Langbeint vadefugl med langt, nedoverbøyd nebb, ofte funnet i våtmarker og tropiske områder.
• IBISNEBB – Betegnelse på det karakteristiske, buede nebbet til ibisfuglen, godt egnet for å plukke i gjørme og vann.

• JAKTFALK – Stor og kraftig rovfugl, kjent som verdens raskeste fugl i horisontal flukt, brukt til falkejakt.
• JORDGJØK – Trolig et fantasifullt eller sjeldent brukt navn; kan beskrive en gjøkelignende fugl som holder seg nær bakken.
• JORDUGLE – Ugleart som jakter om dagen og ofte ses flygende lavt over åpne marker; hekker ofte på bakken.

• KAMPHANE – Vadefugl kjent for hannens fargerike fjærdrakt og kamp om hunnene i hekketiden.
• KANADALO – Lo-fugl fra Nord-Amerika, hekker i tundraområder og er kjent for høylytte rop.
• KANELAND – Andefugl med brunlig («kanel») fjærdrakt, finnes i varmere strøk og damområder.
• KARAKARA – Rovfugl i falkefamilien, finnes i Sør-Amerika, kjent for å være både åtseleter og jeger.
• KARDINAL – Fargerik sangfugl med tydelig fjærkam, spesielt kjent er røde hanner fra Nord-Amerika.
• KATTUGLE – Vanlig norsk ugle med rundt hode og mørke øyne, holder til i skog og gamle bygninger.
• KNARRAND – Sjeldnere andefugl, med dempet farge og karakteristisk lav knurrende lyd.
• KNEKKAND – Fargerik andefugl med grønnaktig hode og hvit stripe, sjelden hekkefugl i Norge.
• KNIVTIUR – Trolig fantasinavn eller dialektuttrykk; kan beskrive storfugl med kraftig nebb.
• KNOPPAND – Vakker dykkand med rund, hvit «knopp» på nebbroten hos hannen, finnes i innsjøer.
• KOMORDUE – Trolig fantasinavn eller lokal dialekt, mulig blanding av «ku» og «due».
• KONGEØRN – Stor rovfugl med mørk fjærdrakt og gyllen nakke, finnes i fjellområder og vidder.
• KORMORAN – Fiskeetende sjøfugl med lang hals og nebb, ofte sett med vingene ut til tørk.
• KORSNEBB – Finkefugl med kryssede nebbspisser, spesialisert på å hente frø fra kongler.
• KRATTDUE – Liten dueart som trives i tette kratt og buskas, finnes i sørligere deler av Europa.
• KRIKKAND – En av de minste andeartene, hannen har grønn stripe over øyet og kvikk flukt.

• LAPPMEIS – Liten meis med brun og hvit fjærdrakt, finnes hovedsakelig i nordlige barskogsområder.
• LAPPUGLE – Stor ugle med rundt ansikt og lange vinger, lever i nordlige skogområder og er stille jeger.
• LAUVMEIS – Liten meis som foretrekker løvskog, ofte forvekslet med granmeis på utseendet.
• LØPEGJØK – Jordlevende gjøkefugl kjent for rask løping; ofte brukt om «roadrunner» fra Amerika.
• LØVMEISE – Variantnavn på meis som lever i løvskog; kan være lokal betegnelse på lauvmeis eller tilsvarende art.

• MEISEART – Samlebetegnelse for ulike fugler i meisefamilien, små fugler med korte nebb og aktive bevegelser.
• MONGOLLO – En art av vadefugl (lo) fra Mongolia og Sentral-Asia, sjelden gjest i Europa.
• MYRRIKSE – Liten hønsefugl som lever i våte myrområder, vanskelig å få øye på grunnet sky adferd.
• MYRSNIPE – Vanlig liten vadefugl i Norge med mørk rygg og lange bein, ofte sett i våtmarksområder.
• MÅGESKIT – Ikke en fugleart, men et humoristisk eller uformelt begrep på ekskrement fra måke.
• MÅKEFUGL – Samlebetegnelse på fugler i måkefamilien, inkluderer måker, terner og lignende sjøfugler.
• MÅLTRAST – Sannsynligvis en feilstaving eller eldre form for måltrost, se nedenfor.
• MÅLTROST – Vanlig sangfugl i Norge med flekkete bryst, kjent for klar og repeterende sang.

• NATTEVAK – Trolig dialektalt eller poetisk uttrykk for fugl som er aktiv om natten, ikke en spesifikk art.
• NATTEVÅK – Variant av «nattevak», sannsynligvis brukt om nattaktive fugler som ugler eller nattravn.
• NATTRAVN – Kamuflasjefugl med nattaktiv livsstil, fanger insekter i flukt og lager en snurrende lyd.
• NATTUGLE – Uformelt navn på en ugle som er aktiv om natten, ofte brukt om uglearter generelt.
• NATTVAKE – Kan beskrive en natteaktiv fugl eller en poetisk betegnelse på fuglesang om natten.
• NATTVÅKE – Alternativ skrivemåte for «nattvake», trolig brukt i eldre norsk eller dialekt.

• PADUANER – Rase av prydhøns med karakteristisk hodefjær, ofte holdt som utstillingsfugl.
• PALMEDUE – Tropisk dueart som trives i palmelunder og varme strøk, kjent for rolig oppførsel.
• PAPEGØYE – Fargerik og intelligent fugl med kroknebb, mange arter kan lære å etterligne menneskelyder.
• PARAKITT – Liten til middels stor papegøyeart med lang hale, ofte holdt som kjæledyr.
• PARASITT – Ikke en fugl, men kan vise til fuglearter som legger egg i andres reir, som gjøken.
• PAVEFINK – Liten prydfugl med sterke farger, ofte sett i bur og kjent for sosial oppførsel.
• PILFINKE – Liten spurvefugl som minner om gråspurv, med mørk kinnflekk og brunt hode.
• PIPLERKE – Slank, spurveaktig fugl som finnes i åpne områder, kjent for sin karakteristiske flukt og sang.
• POLARGÅS – Gås som hekker i Arktis og overvintrer lenger sør; sjelden gjest i Norge.
• POLARLOM – Sjeldnere lom som lever i arktiske strøk; dykkfugl med skarpt nebb og kraftig rop.
• POULARDE – Ikke en fugl i vill tilstand, men et kjøkkenuttrykk for fetet ung høne brukt til mat.
• PRAKTDUE – Dekorativ dueart med iøynefallende fjærdrakt, ofte holdt som prydfugl.
• PUNGMEIS – Liten meisefugl kjent for å bygge sekkformede reir som henger fra greiner.

• RAPPHØNE – Liten hønsefugl med rund kropp, finnes ofte i jordbruksområder og løper raskt.
• RAPPHØNS – Flertallsform av rapphøne; ofte brukt om en gruppe av denne arten.
• RAUVINGE – Dialektalt eller eldre navn for fugl med røde vinger, kan sikte til rødvingetrost.
• REGNSPOE – Stor vadefugl med langt, nedoverbøyd nebb; også kjent som storspove.
• REGNSPUE – Variantform av regnspoe, trolig dialektalt eller fonetisk stavemåte.
• REIREIER – Betegnelse for fugl som bygger reir, ikke en artsnavn, men funksjonsbeskrivelse.
• RINGERLE – Liten fugl i erlefamilien, ofte brukt som betegnelse på gulerle eller lignende arter.
• ROVTERNE – Stor terneart som også jakter på andre fugler og egg, kjent for aggressiv adferd.
• RUBECULA – Latinsk artsnavn for rødstrupe (Erithacus rubecula), en kjent hagefugl i Europa.
• RUSSEVÅK – Gammeldags eller sjelden betegnelse på fjellvåk, særlig brukt om individer i nordområder.
• RYPEFALK – Betegnelse på falk som jakter ryper, ofte brukt om jaktfalker eller vandrefalker.
• RYPEHANN – Hannindivid av rype, ofte mer fargerik enn hunnen, spesielt i spilldrakt.
• RYPEORRE – Trolig en sammenblanding av rype og orrfugl; ikke en offisiell art, men kan være lokalbetegnelse.
• RÅKEFUGL – Fugler i kråkefamilien, særlig ravn og kråke; ofte brukt om svarte åtseletere.
• RØDKJELK – Variantnavn eller lokal form av rødstrupe; liten fugl med karakteristisk rød brystflekk.
• RØDSTILK – Vadefugl med røde bein og tydelig varselskrik, finnes i våtmarksområder.
• RØDVINGE – Forkortet navn på rødvingetrost, en vanlig trekkfugl med rødaktige felt under vingene.

• SAHELDUe – Dueart som finnes i Sahel-regionen i Afrika, tilpasset varme og tørre miljøer.
• SALANGAN – Asiatisk svaleart kjent for å lage reir av spytt, brukt i fugleredesuppe.
• SANGFUGL – Generell betegnelse på fugler med melodisk sang, f.eks. troster og lerker.
• SILKEDUE – Pryddue med silkemyk fjærdrakt, ofte holdt som kjæledyr.
• SISVORTA – Lokal eller dialektal form for vadefugl, trolig variant av «sivsanger».
• SIVRIKSE – Sky fugl som lever i sivområder, vanskelig å se men høres ofte.
• SIVSPURV – Liten spurvefugl som trives i våtmarker og sivbelter, brun med mørkt hode.
• SKAUFUGL – Fellesbetegnelse for fugler som lever i skog, ofte brukt om orrfugl og storfugl.
• SKAUUGLE – Dialektform for skogugle, vanlig ugle i barskog.
• SKOGFALK – Liten falk som jakter i skogsområder, rask og smidig.
• SKOGFUGL – Samlebetegnelse for hønsefugler i skogen som orrfugl, storfugl og jerpe.
• SKOGHØNS – Synonym for skogfugl; viltarter som lever i skog og jaktes på.
• SKOGIBIS – Sjeldnere ibisart som holder til i skogkledde våtmarker.
• SKOGSDUE – Betegnelse på ringdue eller andre duer som lever i skog.
• SKOGUGLE – Middels stor ugle som er aktiv om natta og holder til i skogen.
• SKÅRUNGE – Ung sjøfugl, særlig måke eller terne, som nylig har forlatt reiret.
• SLAGFALK – Stor falk brukt i falkejakt, ofte vandrefalk eller jaktfalk.
• SLAGUGLE – Kraftig ugle som lever i skog og jakter smådyr om natten.
• SLØRUGLE – Ugle med hjerteformet ansikt, kjent for stille flukt og jakt i mørket.
• SMÅSKARV – Mindre skarvart, vanlig i ferskvann og mindre sjøområder.
• SMÅSNIPE – Liten vadefugl med kort nebb og livlig gange, finnes ved vannkanter.
• SMÅSPOVE – Mindre slektning av storspove, med kortere nebb og lysere fjær.
• SMÅSPURV – Generell betegnelse for små spurvefugler, ofte brukt om pilfink og gjerdesmett.
• SNØSPURV – Hvit og brun spurvefugl som trives i fjell- og arktiske områder.
• SOLRIKSE – Sky vannfugl i riksefamilien, aktiv om kvelden, skjuler seg i siv.
• SOTSNIPE – Mørk vadefugl med mørkt nebb og fjærdrakt, ofte sett i flokk.
• SOTTERNE – Mørk terneart, jaktfugl med hurtig flukt og fiskediett.
• SPISSAND – And med karakteristisk spisst stjertparti, finnes i våtmarksområder.
• SPYDFALK – Fiktivt eller sjelden brukt navn, kan sikte til rovfugl med kraftig nebb.
• STILLISS – Feilstaving eller alternativ form for stillits.
• STILLITS – Fargerik liten fugl med rødt ansikt og gult vingebånd, ofte i flokker.
• STOKKAND – Vanligste and i Norge, hann med grønt hode og gul nebb.
• STORFUGL – Stor skogsfugl, også kalt tiur (hann) og røy (hunn), populær jaktfugl.
• STORLIRE – Stor sjøfugl i lirer-familien, kjent for langdistanseflyving.
• STRØMAND – Dialektalt eller sjeldent brukt navn, muligens om and i elver.
• STÆRFUGL – Generelt uttrykk for stær, en svart fugl med glinsende fjær og etterligningsevne.
• STÆRUNGE – Unge av stær, ofte sett i flokker på sensommeren.
• SULKONGE – Poetisk eller eldre uttrykk for havsule, stor sjøfugl med kraftig stup.
• SUMPHANE – Fargerik rikseart som lever i sumper, hannen dominerer reirdrift.
• SUMPHØNE – Vanlig vannfugl med rødt nebb og grønne bein, trives i siv.
• SUMPVIPE – Sjeldnere vadefugl med kamformet hodefjær og særegen lyd.
• SUSVORTA – Lokal eller lite brukt navn, muligens vadefugl i sivområder.
• SVANEGÅS – Stor gåseart med svane-liknende trekk, sjelden i Norge.
• SVARTAND – Mørk sjøand som trives i saltvann og dykker etter mat.
• SVARTBAK – Stor måke med svart rygg og vinger, Norges største måkeart.
• SYSVORTA – Variant eller dialekt av sivsanger eller lignende fugl.
• SYSVORTE – Alternativ skrivemåte for sysvorta, trolig samme betydning.
• SØLVMÅKE – Vanlig måke i Norge, med lys fjærdrakt og gul nebb med rød flekk.
• SØLVMÅSE – Alternativ skrivemåte for sølvmåke, samme art.

• TAKSVALE – Liten svale som bygger reir under tak og takutspring; svart overside, hvit underside.
• TALGMEIS – Vanlig meisefugl med svart hode og gul underside, populær i fuglebrett.
• TALGOKSE – Eldre eller dialektalt navn, trolig referanse til dompap med sin røde brystfarge.
• TANGOKSE – Ukjent eller fiktivt navn, muligens feilskrevet eller lokal betegnelse.
• TIBETGÅS – Gåseart som hekker i Himalaya, kjent for å fly over ekstrem høyde.
• TIGERAND – Eksotisk and med mønstret fjærdrakt, navnet brukes sjelden i norsk sammenheng.
• TIURHØNS – Fellesbetegnelse på storfugl (tiur og røy), hønsefugler som lever i skogen.
• TOPPALKE – Sjøfugl med karakteristisk fjærtopp, dykker etter småfisk.
• TOPPHØNE – Vannfugl med sort fjærdrakt og hvit nebbskjold, vanlig i innsjøer.
• TOPPMEIS – Liten meis med karakteristisk fjærtopp på hodet, finnes i barskog.
• TRAPPGÅS – Trolig feilstaving eller lokalvariant, ukjent i ornitologisk sammenheng.
• TREKNARR – Sky fugl i riksefamilien, lager knurrende lyd; vanskelig å få øye på.
• TRELERKE – Lerkeart som trives i skog og åpne områder; har nydelig sang.
• TRELØPER – Liten fugl som «løper» i spiralmønster oppover trestammer på jakt etter insekter.
• TRESVALE – Muligens alternativt eller dikterisk navn på skogslevende svaleart.
• TROLLAND – Sjelden eller fiktiv fugl, kan være brukt i eventyr eller som kallenavn.
• TUNDRALO – Liten vadefugl som hekker i tundraen; trekker sørover om vinteren.
• TÅRNFALK – Liten rovfugl i falkefamilien; kjent for å «stille» i luften på jakt etter mus.
• TÅRNUGLE – Ugle med hjerteformet ansikt; jakter lydløst om natta, ofte i åpne landskap og låver.

UGLEUNGE – En ung ugle; ofte dekket av dun og lærer å fly og jakte under oppsyn av foreldrene.

• VADEFUGL – Fugler som lever i våtmarker og strender, og er kjent for å jakte på insekter og smådyr.
• VANNHØNS – Vannfugl som lever i og rundt vann, som har korte bein og er flinke til å svømme.
• VEPSEVÅK – En rovfugl som jakter på insekter, spesielt veps og andre store insekter.
• VINHEGRE – En type hegre som trives i vintersesongen, med et elegant utseende og lang hals.

WYANDOTT – En kyllingrase kjent for sin hardførhet og vakre fjærdrakt, ofte brukt både for eggproduksjon og som prydfugl. De har et rolig temperament og er lett å holde.